Vi forklarer hva figurativt eller metaforisk språk er, under hvilke omstendigheter det brukes og ulike hverdagseksempler og i poesi.
Hva er billedspråk?
Billedspråk eller metaforisk språk er en viss kreativ bruk av ord, som bruker dem i en annen betydning enn den bokstavelige (det vil si dens tradisjonelle betydning eller klarspråk). Den meningen er hentet fra et annet ord eller en idé, og samtalepartneren må nøste opp for å forstå.
De forskjellige typene lignelser o metafor, ordspill og dobbeltbetydninger er klare former for billedspråk, siden ord ikke betyr det de fremstår, men har en skjult eller "hemmelig" betydning.
Fra en tidlig alder lærer vi at ord alltid har en tilhørende betydning, men at det ikke alltid bare er én: et ord kan bety forskjellige ting, avhengig av bruken og dens kontekst.
Noe lignende forekommer med billedspråk, som bruker ord med en ny betydning, mer eller mindre fjernt fra det vanlige, enten ved å sammenligne dem med andre eller gi dem en kreativ vri.
Dette skjer ofte i litterære tekster, i gåter, i ordspill, i sanger og til og med i Språk daglig. Det brukes spesielt i de emner som anses som tabu, eller som det ikke er bra å snakke offentlig, eller også i slang eller snakker om en bestemt sosial gruppe.
Eksempler på billedspråk
For å forstå bruken av billedspråk, ta en titt på forskjellige eksempler, for eksempel:
- Når vi sier at "Den gutten er alltid i skyene," sier vi ikke at han bokstavelig talt flyr, eller at han bor i atmosfæremen er alltid distrahert.
- Når vi ringer en person "Lynx", "esel" eller "vampyr", vi bekrefter ikke bokstavelig talt at de er eller har formen til nevnte dyr, men vi tillegger egenskaper (ekte eller imaginære) tildelt nevnte dyr. dyr i vår kultur: henholdsvis være veldig utspekulert, være veldig tåpelig eller tjene på andres skade.
- Når vi bekrefter at vi er så sultne «at vi ville spise en hest», beskriver vi med overdrivelse dimensjonene til vår sult, siden hesten er et stort dyr og vi ønsker å formidle følelsen vi har gjennom billedspråk.
- Når vi sier at en fotballspiller er "halt", sier vi i mange tilfeller ikke bare at han mangler et bein, men vi sier ikke at han spiller så dårlig at det ser ut til at han mangler et bein, men ganske det motsatte: det handler om en ironisk vri å si at han spiller veldig bra, eller løper mye, og dermed uttrykker det motsatte av det vi nettopp sa.
Som det vil ses, er mange av de figurative bruken av språk avhengig av en kontekst, det være seg situasjonsbestemt (hvor, når og med hvem vi er) eller kulturell (hva betyr det i vår kultur, hvilke lokale bruksområder som er akseptert, hvilken variant av Spansk vi snakker).
I noen tilfeller kan en mottaker som ikke har nok opplæring eller er totalt uvitende om konteksten, tro at vi snakker bokstavelig, og bli forvirret.
Dikt med billedspråk
Den overførte betydningen er veldig vanlig i det litterære feltet, der språket er tatt til sitt maksimum slik at det sier mye mer enn det tilsynelatende sier. Altså i det følgende vers:
«Navnet på en kvinne forråder meg
En kvinne har vondt over hele kroppen min"
(Dikt "De truede" av Jorge Luis Borges)
Den overførte betydningen er klar: navnet på denne kvinnen "gir bort" poeten fordi når han snakker om henne blir følelsene hans for henne tydelige, akkurat som en kvinne ikke bokstavelig talt "sår over hele kroppen", men det er hennes måte. av å uttrykke den nesten fysiske smerten forårsaket av hennes fravær.
"Hjertet mitt var en levende og overskyet vinge ...
en skremmende vinge full av lys og lengsel"
(Dikt "Mitt hjerte var en levende og overskyet vinge" av Pablo Neruda)
Den overførte betydningen er i det han sier at hjertet hans var: en vinge, i utgangspunktet, kanskje betyr det at det er flyktig, at det ikke står stille og når som helst det går. Men det er også en «levende og overskyet» fløy, «full av lys og lengsel», som åpenbart ikke er en bokstavelig sans, men en måte å uttrykke måten dikteren oppfatter sitt eget hjerte på.
"Noen ganger veden
fra bordet mitt
har en mørk crunch
en tåre
diffus av storm"
(Dikt «La mesa» av Fabio Morábito).
Den figurative betydningen av disse versene er ikke så enkel å tolke, men den er tydelig: dikterens bord "har" en "mørk sprekk", noe som ikke kan sies bokstavelig, siden lyder ikke flekker.
Men så legger han til at denne lyden er en «tår», som om treverket kunne rive som stoff, og at det er «diffust fra en storm», kanskje betyr at det er en lyd som fra en kommende storm. Uansett tilskriver poeten bokstavelig talt umulige konsepter til bordet sitt.