- Hva er å skille i stavelser?
- Den toniske stavelsen
- Ord delt inn i stavelser
- Setninger delt inn i stavelser
Vi forklarer hva det er å skille i stavelser, hva det er til for og hvilke regler som må følges. I tillegg forteller vi deg hva den understrekede stavelsen er.
Hva er å skille i stavelser?
dele inn i stavelser eller orddeling er prosessen med å bryte ned ord ord i de forskjellige artikulerte lydenhetene som komponerer dem, der det normalt er en vokal og en eller flere konsonanter. For eksempel: sang, regn.
Stavelsene på spansk er dannet i henhold til måten å produsere og modulere på lyd med vårt taleapparat. Det er derfor de alltid inneholder en vokal (hvis lyd får stemmebåndene til å vibrere), som utgjør kjernen deres, og hvis lyd moduleres av en eller flere konsonanter (resultatet av motsatte deler av munnen til lydstrømmen). Vokalene til spansk er fem: en, og, Yo, enten, eller, mens resten av bokstavene i alfabet de er konsonanter.
Så for eksempel ordet far brytes ned i to stavelser, hver med samme vokal (en) og samme konsonant (s): pa–pa. I hver er luftsøylen til vokalen artikulert av konsonanten. I stedet ordet lei seg deler også opp i to stavelser, hver med forskjellige vokaler (Yo, og) og den første med tre forskjellige konsonanter (du, r, s): tris–te.
Det finnes også ord som morsom, som brytes ned i flere stavelser: co–meg–AC, men lengden endrer ikke reglene for dannelsen av hver stavelse, i dette tilfellet med tre vokaler (enten, Yo, en) og to konsonanter (c, m).
Det er viktig å merke seg at denne separasjonen ikke alltid tar hensyn til de morfologiske reglene til formspråk, men følger strengt logikken fonetikk, altså av lyden. Derfor er det visse generelle regler for å skille et ord i stavelser, for eksempel:
- Hver stavelse har nødvendigvis en vokal, men kan ha konsonanter eller ikke. For eksempel i ordet aorta det er tre stavelser, den første uten konsonanter: en–or-ta.
- Når det er en konsonant mellom to vokaler i et ord, vil konsonanten være en del av stavelsen til den følgende vokalen. For eksempel i ordet høyde, konsonantene (han, n) er en del av stavelsen til vokalen som følger dem: co–hani en.
- Når det er to konsonanter etterfulgt av følgende liste: pr, doktor, br, cr, fr, gr, kr, tr, fl, kl, cl, bl, pl, gl, kap Y ll, vil konsonantene alltid forbli sammen i samme stavelse med vokalen som følger dem. For eksempel: trdu var (trer-te), grgå (gren-av), crdette (crer å), klakson (kla-xon) enten llanta (llanta). På den annen side, hvis de ikke er en del av denne listen, må konsonantene skilles, som i svømmebasseng (svømmebasseng), reaktor (reaktor) enten trekkraft (trekkraft).
- Når det er tre konsonanter på rad mellom to vokaler, bør vi vanligvis la de to første stå i stavelsen til den første vokalen og den tredje konsonanten i stavelsen til den neste vokalen. For eksempel: bestandighet (bestandighet) enten instinkt (instinkt). Men hvis av de tre konsonantene på rad, er den midterste s, b, c, g, du enten d og den siste er han enten r, er regelen omvendt: den første konsonanten forblir i stavelsen til den første vokalen, mens de to andre går til neste stavelse. For eksempel: enklave (enklave) enten trist (en-sad-te-ce).
- Når det er fire konsonanter på rad mellom to vokaler, er de normalt jevnt fordelt: to forblir i første stavelse, to går til neste stavelse. For eksempel: bygge opp (bygge opp) enten instruksjon (instruksjon).
- Når det er to eller flere vokaler på rad, må vi ta hensyn til typen vokaler for å vite om de går sammen i samme stavelse eller ikke. For at de skal gå sammen, a diftong enten triftong, og for dette er det nødvendig at de er:
- En sterk vokal (en, og, enten) etterfulgt av en svak (Yo, eller), som i forsiktighet (forsiktighet) enten bestikkelse (coi-ma). Denne vokalforeningen er kjent som en synkende diftong.
- En svak vokal (Yo, eller) etterfulgt av en sterk (en, og, enten), som i liana (liana) enten terapeut (terapeut). Denne vokalforeningen er kjent som en stigende diftong.
- En svak vokal (Yo, eller) etterfulgt av en annen, som i by (by) enten se etter (se etter). Denne vokalforeningen er kjent som en homogen diftong.
- En svak vokal (Yo, eller) i midten av to fort (en, og, enten), eller omvendt, som i du handler (handling) eller i opioid (o-pioi-de). Disse sjeldne vokalforeningene er kjent som triftonger.
Diftonger og triftonger kan miste foreningen hvis de svake vokalene får en ekstra intonasjonskraft, det vil si når aksenten faller på dem.
Den toniske stavelsen
Stavelseskille er viktig for å vite hvilken som er den understrekede stavelsen til ordet, det vil si hvilken av stavelsene som får større vekt i uttalen enn resten. I henhold til språkets ortografiske regler kan et aksenttegn være skrevet på denne ettertrykkelige stavelsen. Altså i far vekten faller på siste stavelse, i lei seg vekten faller på nest siste og på morsom faller på førnest siste.
Avhengig av stedet der den understrekede stavelsen vises, kan vi skille mellom ordene og vite om de har et aksenttegn eller ikke, som følger:
- Skarpe ord. De er de der den understrekede stavelsen faller på siste stavelse, som f.eks snegl (snegl), voll (voll) enten kompass (kompass).Disse typer ord har et aksenttegn når de ender på en vokal eller i konsonanter. n enten s.
- Alvorlige ord enten murskje. De er de der den understrekede stavelsen faller på nest siste stavelse, som f.eks anlegg (plan-ta), sump (sump) enten masse (mo-du). Disse typer ord har en aksent når de ikke ender på en vokal eller konsonanter. n enten s.
- esdrújulas ord. De er de der den understrekede stavelsen faller på den ante-nest siste stavelsen, som f.eks reddik (rá-bad), laken (Sa-ba-na) enten kronblad (pe-ta-lo). Denne typen ord har alltid en aksent.
- Ord om esdrújulas. De er de der den understrekede stavelsen faller på en stavelse før ante-nest siste, som f.eks. raskt (rá-pi-da-men-te) enten ta det av (her-ta-se-lo). Denne typen ord har alltid en aksent.
Ord delt inn i stavelser
Følgende er eksempler på ord delt inn i stavelser. Den understrekede stavelsen er uthevet i hvert tilfelle.
| Ord | Atskillelse | Ord | Atskillelse |
| Geit | geit | Lastebil | lastebil |
| Langsomhet | langsomhet | Eksistens | eksistens |
| Likegyldig | likegyldig | Fantastisk | suveren |
| sang | chan-ti-co | papir | pa-pe-lon |
| Agnostiker | agnostiker | Overlevende | overlevende |
| hoved- | hoved- | Organisasjon | organisasjon |
| Kupert | kupert | Ulovlig | ulovlig |
| Ortopedisk | ortopedisk | raskt | raskt |
| Ørn | Ørn | Riktig | riktig |
| døse | døse | Transatlantisk | transatlantiske |
| Billboard | reklametavle | Revolusjonerende | revolusjonerende |
| Punkt | punkt | Sove | sove |
| Fotball | Fotball | Addisjon | addisjon |
| Grammatikk | grammatikk | Legg på | henge-gan |
| Flaggermus | flaggermus | Fengslet | fengslet |
| Plutselig | plutselig | Indeks | indeks |
| Lærling | lærling | Sjanse | sjanse |
| Beklagelig | beklagelig | Peis | peis |
| Statsborgerskap | statsborgerskap | frukttrær | frukt |
| de giljotinerte | gui-llo-ti-na-ron | historiefortelling | Fortell historier |
| karneval | karneval | Rav | rav |
| Hårløs | hårløs | Inntrykk | Skrive ut |
| knust | a-pla-ta-rum | Bestyrtelse | bestyrtelse |
| Polyuretan | polyuretan | Raffineri | raffineri |
| oppblåst | infla-fla-to | kryptovaluta | krypto-til-mo-ne-da |
| Fugl | fugl | uberørte | pris-ti-nos |
| vil oksygenere | o-xi-ge-na-ran | stoisk | stoisk |
| forsiktig | ta vare på deg selv | Spree | spree |
| regner | regnfull | Atmosfære | atmosfære |
| streikende | streike-guis-tas | Utpressing | utpressing |
Setninger delt inn i stavelser
- Pedro kom ikke på festen i går.
pe-dro-så-ikke-ikke-i-går-på-festen
- Verden er ekstremt stor og fantastisk.
verden-er-din-mor-menn-te-vas-to-y-ma-ra-vi-llo-so
- Dusinvis av flaggermus dør på grunn av luftforurensning.
de-dør-av-middager-fra-mur-cié-la-gos-de-bi-do-a-la-con-ta-mi-na-ción-a-é-re-a
- Grupper av bekymrede borgere samlet seg på torget.
grupper-av-ciu-da-da-nos-pre-o-cu-pa-dos-con-cen-tra-ron-en-la-plaza
- Thai mat er for sterkt krydret for meg.
la-co-mi-da-tai-lan-de-sa-es-de-ma-sia-do-pi-can-te-for-me
- Hver torsdag mottar vi millioner av brev fra utlandet.
hver-torsdag-mottok-vi millioner av brev-fra-eks-tran-je-ro
- Vi uttrykker vår solidaritet med familiene til ofrene.
ex-pres-sa-mos-so-li-da-ri-idad-de-los-fa-mi-lias-res-de-víc-ti-mas
- Orkesteret runget langt utpå midnatt.
the-or-ques-ta-re-so-no-has-ta-bien-en-tra-da-mid-night-night
- Familien min er ekstremt religiøs.
mi-fa-mi-lia-es-su-ma-men-te-re-ligio-sa
- Tre triste tigre svelger hvete i en hveteåker.
tres-tris-tes-ti-gres-tra-gan-tri-go-in-a-tri-gal
- Den enkeltes dokumentasjon var helt i orden.
la-do-cu-men-ta-ción-del-in-di-vi-duo-se-ha-lla-ba-to-tal-men-te-en-re-gla