Vi forklarer hva solverv er og noen av hovedkarakteristikkene. Også, hva er forskjellene med jevndøgn.
Hva er solverv?
Vi kaller de to punktene på reisen for Sol gjennom hele året der det sammenfaller ved middagstid med de to tropene i planet: Kreft og Steinbukken, og nådde dermed sin største nedgang i forhold til terrestriske ekvator. Med andre ord oppstår solverv når solen når sin høyeste eller laveste tilsynelatende høyde på himmelen, og beveger seg bort fra jordens ekvator med + 23 ° 27 '(nord) eller -23 ° 27' (sør).
Solverv inntreffer to ganger i året: Solverv av sommer og vintersolverv, og markerer dermed begynnelsen på disse årstidene, henholdsvis den varmeste eller den kaldeste, avhengig av hvilken halvkule man er i. Mot slutten av juni inntreffer altså sommersolverv på den nordlige halvkule og vinter i sør, og omvendt mot slutten av desember. Dette fenomenet er knyttet til bevegelse planetens skråstilling.
Begrepet solverv kommer fra det latinske sol sistere ("stille sol"), fordi på de dagene inntreffer de lengste (sommer) og korteste (vinter) dagene i året. Derfor de forskjellige kulturer gamle av menneskeheten De ga spesiell oppmerksomhet til begge dager, vurderer dem maksimal poeng eller fylde av varme eller kalde, og assosierer dem derfor med solens imperium og punktet for maksimal prakt, vitalitet og lysstyrke av året (sommeren) og det med mindre lys, mindre fruktbarhet, kaldere og derfor større tilstedeværelse av den åndelige verden, ettersom det regnes vanligvis som den nattlige verden. Faktisk tradisjon mest populære av vintersolverv er jul.
Solverv og jevndøgn
Mens solverv er punktene lengst fra solen fra ekvator, og produserer maksimumspunktene for de respektive sommer- og vintersesongene, er jevndøgn det motsatte: dagene da solens plan faller så nært som mulig sammen med ekvatoren til ekvatoren. planet, og genererer dermed dager og netter av samme omtrentlige varighet. Jevndøgnene er også to gjennom hele året, henholdsvis i mars (sommer) og september (høst), på den nordlige halvkule (de er omvendt i sør).
Mange tradisjonelle menneskelige kulturer så på jevndøgn som datoer for endring fra ett plan til et annet, overgangstider der livet ble ønsket velkommen (vår, med greening) eller kl død (høst, med bladenes fall).