Slagvolum

De Slagvolum blir det også Slagvolum (SV) ringte. Den forteller deg hvor mye blod som blir bortvist fra venstre ventrikkel i hjertet under systole.

Hva er slagvolumet?

Begrepet slagvolum kommer fra medisin. Hjerteslagsvolumet heter på engelsk Slagvolum utpekt. Det refererer til volumet av blod som kastes ut fra hjertet i en enkelt hjerteslag.

Vanligvis er slagvolumet 70 til 100 ml. Slagvolumet er det samme i begge hjertekamrene. Nedsatte slagvolumer kan for eksempel finnes ved hjerteinfarkt eller hjerteventilfeil.

Funksjon & oppgave

Hjertet er en trykk- og sugepumpe som pumper rundt fem til seks liter blod gjennom kroppen hvert minutt. Fra et anatomisk synspunkt består hjertet av to kamre og to atrier. Atriaene er også kjent som artria, og ventriklene kalles ventriklene. Atria og ventrikler skilles fra hverandre ved hjerteseptum og hjerteklaffene.

Det venøse blodet fra kroppens sirkulasjon når hjertets høyre atrium. Derfra pumpes den i diastol gjennom trikuspid klemmen inn i høyre ventrikkel. Blodet passerer deretter gjennom lungeventilen inn i lungearteriene og til slutt inn i lungene. Gassutvekslingen foregår der. Blodet strømmer fra de små lungekarene via lungene i venstre atrium. Under diastol strømmer blod gjennom mitralventilen inn i venstre ventrikkel, og under systole blir det utvist til den store arterielle sirkulasjonen.

Hovedoppgaven til hjertet er å opprettholde sirkulasjonen. Hjertet spiller også en viktig rolle i å regulere blodtrykket. Men hjertet kan ikke bare regulere blodtrykket ved hjelp av hjerteslagsvolumet, det reagerer også på forskjellige endringer med et endret hjerterytmevolum.

En mekanisme som regulerer mengden av utstøting er Frank Starling Mechanism. Takket være denne mekanismen kan hjertets aktivitet tilpasses svingninger i trykk og volum. Målet er at begge hjertekamrene, dvs. både venstre og høyre hjertekammer, alltid produserer det samme hjerteslagsvolumet.

Sentrale begreper i Frank Starling-mekanismen er forhåndsbelastningen og etterbelastningen. Forhåndsladningen beskriver fyllingen av atria. Det kalles også forbelastningen. Med en økende forbelastning øker også kammerfyllingen. Pulsen forblir den samme, men kamrene utvider mer blod. Hvis den venøse returstrømmen i blodet reduseres, reduseres også slagvolumet automatisk.

Selv om det er en økning i arteriekarene, reguleres slagvolumet via Frank Starling-mekanismen. Hvis motstanden i blodkarene øker, snakker man om økt etterbelastning. Slik at hjertet kan pumpe mot det økte trykket, må det genereres et høyere trykk i systolen under utstøting. Slagvolumet avtar på grunn av økt sammentrekningskraft. Dette øker forhåndsinnlastingen i et neste trinn. På denne måten kan slagvolumet opprettholdes til tross for økt mottrykk.

Sykdommer og plager

Hjertesykdommer kan ha en negativ innvirkning på hjertets aktivitet og føre til redusert slagvolum. Hvis hjertet ikke lenger er i stand til å bære den mengden blod som kreves av kroppen, kalles det hjertesvikt. Hjertesvikt kan deles inn i et kronisk og et akutt kurs. I tillegg kan det skilles mellom venstre hjertesvikt, høyre hjertesvikt og global insuffisiens.

Akutt hjertesvikt utvikler seg i løpet av få timer eller dager. Mulige årsaker er lungeemboli, hjerteinfarkt, perikardiell tamponade eller ventilinsuffisiens. Kronisk hjertesvikt utvikler seg ganske sakte. Mulige årsaker til kronisk hjertesvikt er lungesykdom eller høyt blodtrykk. Symptomene avhenger av hvor utilstrekkelig er.

Ved utilstrekkelighet av venstre hjerte, fører det for lite hjerterytmen til et tilbakeslag av blod inn i lungene. Karakteristiske symptomer er hoste og pustebesvær. I verste fall dannes lungeødem. Den svekkede ytelsen i hjertet fører også til redusert ytelse og lavt blodtrykk.

Ved høyre hjertesvikt støttes blodet opp i kroppens sirkulasjon. Det økte venetrykket fører til at det slipper ut vann i vevet. Resultatet er ødem i bena, ascites eller en lungemuskulatur (pleural effusjon). Ved global hjertesvikt blir høyre og venstre hjerte påvirket. Symptomer på venstre og høyre hjertesvikt vises.

Strokevolum kan også avta hvis hjertet er betent. Når det gjelder betennelse, kan det skilles mellom betennelse i perikardium (perikarditt), myokarditt (myokarditt) og betennelse i hjertets indre slimhinne (endokarditt). Flere lag av hjertet påvirkes ofte på samme tid.

Når hjertemuskelen er betent, blir myokardiet betent. Smittsom myokarditt er vanligvis forårsaket av en infeksjon med virus. Hjertemuskulaturbetennelse blir ofte gitt en ganske mild virusinfeksjon, for eksempel forkjølelse. Bakterier kan også føre til betennelse i hjertemuskelen. Ikke-smittsom hjertemuskelbetennelse er vanligvis autoimmun. Betennelsen begrenser hjertets pumpekapasitet og reduserer dermed også hjerterytmen. Det viktigste symptomet på myokarditt er derfor begrenset og redusert ytelse. De som er rammet dekk raskere og føler seg svak. Endokarditt og perikarditt viser lignende symptomer. Perikarditt kan også ledsages av smerter.

All hjertebetennelse er farlig og kan i verste fall være dødelig. Med jevn fysisk tilbakeholdenhet og tidlig terapi er prognosen god.