• Hva er talespråk?
• Kjennetegn ved omgangsspråket
• Forskjeller med formelt språk
• Eksempler på uttrykk og dagligdagse ord

Vi forklarer hva samtalespråk er, dets egenskaper, forskjeller med formelt språk og eksempler på dets uttrykk.

Samtalespråket er det med størst variasjon innenfor samme språk.

Hva er talespråk?

Det kalles samtalespråk, samtalespråk eller samtaleregister til den måten å snakke på som vi vanligvis bruker i felles- og hverdagslivet, i situasjoner der vi ikke trenger å være spesielt oppmerksomme på Språk, eller gjøre en ekstra innsats når du kommuniserer, slik det gjør i formell tale eller formelt register.

Denne modusen av snakker er den med størst variasjon innenfor samme formspråk, siden vi ikke snakker på samme måte i de forskjellige geografiske regioner eksisterende, og heller ikke i de forskjellige lagene innenfor samme by. Siden det er talemåte er det ingen forskrifter, og heller ikke regler å administrere det, men det viktigste er at det tjener til å kommunisere effektivt på daglig basis.

Dermed kan den daglige praktiseringen av språket være svært forskjellig fra det man kan se i lærebøker. Samtaletale er vanskelig å registrere skriftlig, siden den er i stadig endring, og fra et visst synspunkt er det bruken av språket mer reell og mer konkret, selv når den beveger seg bort fra språkets normer og konvensjoner. Av samme grunn er bruken i formelle, akademiske eller prestisjetunge situasjoner upassende.

Kjennetegn ved omgangsspråket

Samtalespråket er preget av følgende:

• Det er en daglig, uformell og uforsiktig manifestasjon av språket, som oppstår i situasjoner med tillitsfull sosial utveksling, eller i de der behovet for å kommunisere raskt og effektivt, i stedet for å gjøre det riktig og med forsiktighet, er fratatt.
• Det er grunnleggende muntlig, vanskelig å transkribere, siden det i stor grad avhenger av kontekstuelle og paralingvistiske elementer: gester, tone, situasjon, miljø osv.
• Du har kanskje liten respekt for grammatikkregler, språklogikk og til og med riktig uttale av ord, så lenge du kan kommunisere effektivt. I den råder bruken over 100%-standarden.
• I det idiomer, barbarier, neologismer og vulgarismer (uhøflighet). Vi bør imidlertid ikke nødvendigvis sette likhetstegn mellom dagligdagse eller dagligdagse språk med stygt eller vulgært språk.
• Det er felles for alle sosiale lag, utdanningsnivåer og opprinnelsessteder, men i hvert tilfelle gir det viktige variasjonsmarginer, kreativitet og innovasjon.
• Den er spontan, kort og effektiv.
• Rotete ting som Ellipse (utelatelse av deler av bønn), redundans, repetisjon, digresjon, etc.

Forskjeller med formelt språk

Den grunnleggende forskjellen mellom talespråk og formspråk har å gjøre med omsorgen for formene, det vil si med respekten som vises til de grammatiske reglene og det nøye utvalgte ordene. I dette tilsvarer det reglene for klesetikett: det er situasjoner for å bruke skjorter og shorts, og det er situasjoner for å ha på seg dress og slips.

På denne måten tilsvarer formelt språk en mer forsiktig, planlagt og riktig bruk av språket, typisk for situasjoner der en viss korreksjon er nødvendig: akademiske aktiviteter, konferanser, utstillinger mv. De overskridelsene som i omgangsspråket er tillatt, i det formelle er de ikke, som idiomer, vulgarismer eller slurvete uttrykk.

Eksempler på uttrykk og dagligdagse ord

På spansk er uttrykk og vendinger som følgende en del av det daglige språket:

• Bruk av flertall i stedet for andre person: "Hei, Manuel, hvordan går det?" eller "La oss roe oss ned!"
• Gjentakelse av Emne: "Jeg så meg selv med María i går, og jeg ba også María om å ringe deg."
• Retoriske spørsmål eller "phrases-echo": "Vet du? I går så vi faren din"
• Spesiell bruk av visse konjunksjoner: "Så du dater og du fortalte meg ingenting!" eller "Men hvor stor er Miguelito!"
• Bruk av interjeksjoner med forskjellige sanser, for eksempel "eh?", "Ah?", "Ay", "oh", "wow!", Osv.
• Bruk av "fossiliserte" imperativer eller ettertrykkelig betydning, som "kom igjen", "kom igjen", "hei" eller "se", for eksempel: "Se, gutt, ikke snakk sånn til meg!" eller «Skal du satse alt igjen? La oss gå!".
• Bruk av fillers, som i: "Så kom læreren og ba oss på en måte prøve hardere."