Vi forklarer hva den spesifikke vekten er og hva er formlene for å beregne den. Også noen eksempler og deres forhold til tetthet.
Egenvekt er forholdet mellom vekten og volumet til et stoff.Hva er egenvekt?
Egenvekt er forholdet mellomvekt ogvolum som opptar ensubstans på rom. Det er vekten av en viss mengde stoff delt på volumet den opptar. På Internasjonalt system uttrykkes i enheter av Newton Om kubikkmeter (N / m3).
Beregningen av egenvekten krever andre egenskaper ved stoffet, som f.eks tetthet og masse. Matematisk er den spesifikke tyngdekraften representert av symbolet gamma (γ) og uttrykkes som:
γ (spesifikk vekt) = w (ordinær vekt) / V (volum av stoff), eller hva er det samme: γ = w / V = m.g / V, hvorm er massen til stoffet ogg er denakselerasjon avgravitasjon (vanligvis ansett som 9,8 m/s2). Som tetthet (ρ) av et stoff er definert som m/V, kan skrives til egenvekt som γ = ρ.g.
Eksempler på egenvekt
Noen eksempler på egenvekt av forskjellige materialer er:
- Gips: 1250 N / m3
- Kal: 1000 N / m3
- Tørr sand: 1600 N / m3
- Våt sand: 1800 N / m3
- Løs sement: 1400 N / m3
- Betongfliser: 2200 N / m3
- Poppeltre: 500 N / m3
- Askeved: 650 N / m3
- Amerikansk furu: 800 N / m3
- Stål: 7850 N / m3
- Aluminium: 2700 N / m3
- Bronse: 8600 N / m3
- Lede: 11400 N / m3
- Sink: 7200 N / m3
- Støpejern: 7250 N / m3
- Vann: 1000 N / m3
- Asfalt: 1300 N / m3
- Stablet papir: 1100 N / m3
- Skifer: 2800 N / m3
- Tjære: 1200 N / m3
- Granitt: 2800 N / m3
Spesifikk vekt og tetthet
Forholdet mellom spesifikk vekt (g/V) og tettheten (m/V) er analogt med det mellom vekten (m.g) og deigen (m) av et stoff. Det er tydelig at jo mer masse en viss mengde av et stoff har, jo større er den vekt. På samme måte, jo tettere stoffmengden er, jo mer masse kommer den inn i et visst volum, jo større er dens egenvekt, siden jo større "tyngdekraftsmasse" vil komme inn i volumet.