De Psyko er en betegnelse for en operasjon på den menneskelige hjernen. Målet er å lindre eller kurere en psykisk sykdom. Det er et fint og målrettet inngrep i hjernevevet.
Hva er psykokirurgi?
Psykokirurgi fant sin opprinnelse for nesten 100 år siden. Da legene innså at psykiske sykdommer var forårsaket av forstyrrelser i visse områder av hjernen, begynte de første inngrepene.
I 1930 ble de første teknikkene brukt for å endre forskjellige psykiske sykdommer gjennom en intervensjon i den menneskelige hjernen. Målet er å ødelegge skadet hjernevev og dermed forbedre helsetilstanden. Som en av de første prosedyrene ble lobotomien kjent over hele verden. Denne veldig kontroversielle metoden ble introdusert i etterkrigstiden og mottok Nobelprisen på den tiden. Å kutte nervesystemer skal kurere alvorlig psykisk sykdom.
Dessverre er bivirkningene veldig dramatiske og er ofte forbundet med alvorlige funksjonshemninger for livet. Av denne grunn brukes den ikke. I stedet har forskere trukket passende konklusjoner og foredlet teknikkene deres. Moderne psykokirurgi består av små og veldig fine intervensjoner. Vanligvis brukes sonder, elektriske støt eller laserbestråling for å redusere eller helbrede psykiske plager eller belastende tilstander. Kutt i hjernevevet gjøres nøye og veldig nøye for ikke å skade det sunne vevet.
Funksjon, effekt og mål
Psykokirurgi skiller irreversible fra reversible prosedyrer. I de irreversible metodene fjernes eller kuttes vev. Regenerering er ikke lenger mulig, og symptomer på svikt i det berørte området oppstår.
En smertefull tilstand elimineres ofte ved et slikt inngrep og oppstår ikke lenger. Likevel må det på forhånd sjekkes om andre funksjoner også vil mislykkes permanent. Siden dette ofte skjer, blir psykokirurgisk fokus i økende grad lagt på de reversible metodene. Med de reversible metodene brukes vanligvis subtile kirurgiske inngrep, psykotropiske medikamenter eller andre stimuleringsmetoder. Stimuleringsmetodene inkluderer administrering av elektriske støt eller hormoner. Så snart stimulerende midler er avsluttet, kommer imidlertid symptomene vanligvis tilbake. Psykokirurgi i sin operative form brukes til å skille skadet hjernevev fra sunt. Dette utgjør en stor utfordring.
Det er ikke lett for medisinsk fagpersonell å skille bare syke celler fra friske celler. Derfor er den kirurgiske inngrepet en veldig krevende og ansvarlig metode. Arbeidet foregår i hjernen med primært sonder eller lasere for å unngå skader. Ulike målings- og kontrollmetoder brukes ofte under en operasjon for å kunne gjøre fine justeringer. I den nye utviklingen er pasienten helt bevisst under en operasjon til tross for lokalbedøvelse. Han må svare på visse spørsmål eller utføre oppgaver slik at legen nøyaktig kan kontrollere trinnene sine. Dette er med på å gjøre en målrettet skille mellom sunt og sjukt vev.
En øyeblikkelig endring av prosedyren blir gjort mulig og skader redusert. Dette viser sannsynligheten for suksess og har en veldig god respons. Et område av hjernen har ofte flere funksjoner. Siden hjernens forskning ikke er fullført til tross for mange anstrengelser, muliggjør psykokirurgi med dets fine verktøy de laveste mulige feilene i andre systemer. Psykokirurgi fokuserer på sykdommer som tvangslidelser, panikkanfall, Klüver-Bucy syndrom eller epilepsi. I tillegg er schizofreni, Parkinsons sykdom eller alvorlige atferdsproblemer også blant anvendelsesområdene.
I behandlingen av Tourettes syndrom eller ved alvorlig depresjon har psykokirurgi oppnådd gode resultater i flere år. For begge sykdommene behandles pasienter med elektriske pulsgeneratorer. Lette elektriske bølger gir dyp hjernestimulering, noe som ofte fører til en forbedring i helsetilstanden. Siden suksessen med det målrettede arbeidet med hjernen øker stadig, har anvendelsesområdene for psykokirurgi utvidet seg jevnlig de siste årene. Fokuset blir i økende grad rettet mot alle sykdommer eller abnormiteter som er assosiert med endret atferd, en iøynefallende personlighet eller problemer med å behandle følelser.
Du finner medisinene dine her
➔ Medisiner mot smerterRisiko, bivirkninger og farer
Psykokirurgi er en prosedyre som kan ha mange bivirkninger. Vevene i hjernen er spesielt utsatt for lesjoner. I tillegg til vev, kan blod og nervesystemer også bli skadet under en intervensjon. Mange venøse blodkar kjører i den menneskelige hjernen.
Veggene på karene er spesielt tynne og derfor veldig utsatt for skader. Blødning i hjernen kan resultere i hjerneslag. Disse kan forårsake livslang svekkelse gjennom lammelse eller bevegelsesforstyrrelser. I tillegg kan de få et dødelig utfall. Funksjonene i den menneskelige hjernen er blitt undersøkt de siste tiårene. Det er gjort store fremskritt. På denne måten fikk forskerne viktig kunnskap om områdene der visse evalueringer blir utført. Til tross for all fremgang, har ikke alle spørsmål blitt besvart i dag.
Det er fremdeles mange hypoteser og antagelser om at eksperimenter på levende mennesker ikke kan utføres på en ukontrollert måte av etiske grunner. Som et resultat har noen områder klare oppgaveoppgaver og lesjoner har tilsvarende feil. Dette er for eksempel tilfellet med det auditive eller det visuelle systemet. Imidlertid har andre regioner forskjellige roller og jobber med flere systemer. Dette er for eksempel tilfellet med minnedannelse eller henting av kunnskap og lærte ferdigheter.