Vi forklarer hva et barbari er i språket og ulike eksempler. Også hvilke typer som finnes og egenskapene til hver enkelt.
Hva er et barbari?
Vi kaller barbari til disse feilene eller unøyaktighetene når vi uttaler eller skriver et ord eller en setning, eller når du bruker visse fremmedord (utlendinger) ennå ikke innlemmet i sin egen formspråk. Det er en type språklig feil som vanligvis er svært vanlig i snakker dagligdags og populær, men fra synspunkt av regel Språk anses som et tegn på mangel på kultur eller utdanning.
Begrepet barbari kommer fra ordet barbar, oppfunnet i Antikkens Hellas å referere til persisk, deres evige rivaler, hvis språk var uforståelig for grekerne.
Grekerne hånet gjennom onomatopoeia "Pub, Pub«For det var slik hele det persiske språket hørtes ut for dem. Over tid skapte de "barbariske" (barbaroi) som en nedsettende måte å omtale ikke bare til dem, men til alle utlendinger som de anså som politisk og sosialt underlegne, det vil si til «folk som snakker dårlig».
Begrepet ble arvet inn i romernes språk (barbarus) og brukt på lignende måte under dens keisertid, for å referere til nabofolk som ikke snakket latin.
Derfor kan begrepet barbari også brukes som et synonym for barbari eller barbari: en voldelig, brutal, usivilisert handling eller ordtak. Kanskje huske at Romerriket, nettopp, endte opp med å falle for invasjonene til de folkene som ble stemplet som barbarer.
I dag forstår vi imidlertid barbarier som et fenomen som er typisk for å snakke og skrive samme språk, når de motsier dets syntaktiske eller grammatiske rekkefølge, det vil si dets ideelle normer.
Det er imidlertid ikke alltid mulig å enkelt skille barbarier fra neologismer (nye bidrag til språket) eller fremmedord (lån fra andre språk). Av denne grunn ender mange barbarier opp med å bli akseptert og innlemmet i språket.
Typer barbarier
Det finnes tre forskjellige typer barbari, avhengig av hvilket aspekt av språket feilen oppstår på: prosodisk (lyd), morfologisk (form) eller syntaktisk (rekkefølge). La oss se hver enkelt separat:
Prosodiske barbarier
De oppstår når det er endringer eller unøyaktigheter i måten å uttale eller artikulere lyder av tungen. Dårlig uttale reagerer ofte på kriterier for språkets økonomi, det vil si til minst mulig innsats i uttalen; andre ganger, til enkel skrustikke.
Det er derfor de må skilles fra dialektvariantene av samme språk, siden et språk ikke alltid uttales likt i alle sine samfunn snakker.
Eksempler på prosodiske barbarier på spansk er:
- Uttale "g” som om det var "og”, etterligner lydstyrken til andre språk: yir i stedet for å snurre.
- Ikke uttal visse mellomkonsonanter: gå hvorfor gikk du, forbryter per lovbryter.
- Uttale en "s” på slutten av andre persons verb: du spiste for du spiste, du ankom i stedet for du kom.
- Å uttale syndrom i stedet for syndrom.
- Å uttale tasi i stedet for taxi.
- Å uttale aigre i stedet for luft.
- Å uttale captus i stedet for kaktus.
- Å uttale bisted i stedet for biff.
- Å uttale insepto i stedet for insekt.
- Å uttale du kom i stedet for du kom.
- Å uttale gummiaktig i stedet for å kaste opp.
Morfologiske barbarier
De finner sted når endringen skjer i selve konstruksjonen av et ord, både når det gjelder stavemåte og uttale. Dette er grunnen til at de også ofte betraktes som feilstavinger, og ofte fører til feilaktig opprettelse av ikke-eksisterende ord.
Eksempler på morfologiske barbarier på spansk er:
- Bruken av åpen i stedet for å åpne.
- Bruken av last ned i stedet for å laste ned.
- Bruken av amerikansk i stedet for amerikansk.
- Bruken av kappe i stedet for passe, fra verbet passe.
- Bruken av jeg gikk i stedet for gikk, av verbet å gå.
- Bruken av jeg kjørte i stedet for av jeg kjørte, av verbet å kjøre.
- Bruken av estuata i stedet for statue.
- Bruken av streng i stedet for strenge.
- Bruken av haiga i stedet for bøk.
- Bruken av døde i stedet for død.
- Bruken av sofaer i stedet for sofaer.
- Bruken av Jeg vet eller sepo i stedet for jeg vet.
Syntaktiske barbarier
De finner sted når endringen skjer i rekkefølgen av vilkårene i en setning, eller i deres avtale (med hensyn til kjønn, antall, etc.).
Eksempler på syntaktiske barbarier på spansk er:
- Bruken av uttrykket "omtrent"Når det måtte være"omtrent”.
- Bruken av "den første" i stedet for "den første".
- Bruken av "mer bedre" eller "mer verre" i stedet for "bedre" og "verre".
- Bruken av "de que" der "det" tilsvarer (dequeísmo), som i: hun fortalte meg om hva... eller Jeg tenker på hva…
- Bruken av "det" der det tilsvarer "av det" (queísmo), som i: vi skjønner at... ellerHva snakket dere om?
- Bruken av "i forhold til" i stedet for "i forhold til" eller "i forhold til".
- Tilpasningen av verb har, som i: det er folk som... eller det var tusenvis av drap.