Blodtyping

Med hjelp av Blodtyping en person kan tilordnes en blodgruppe i A-B-0 eller et annet system. Oftest gis informasjon om A-B-0-blodgruppen og Rhesus-faktoren ved bestemmelse av blodgrupper.

Hva er blodtypen?

Det finnes en rekke blodtypesystemer, hvorav noen nå anses som foreldet og andre fremdeles brukes til å bestemme kompatibiliteten til to menneskers blod. Dagens blodgruppebestemmelse er en fast undersøkelse som er regulert i retningslinjene til den tyske legeforeningen om hemoterapi.

Blodgruppen i A-B-0-systemet og Rhesus-faktoren bestemmes. Å kjenne til blodgruppen er avgjørende hvis en blodoverføring er nødvendig, da visse egenskaper hos donor og mottakerblod må samsvare for å unngå en potensielt livstruende avvisningsreaksjon. I tillegg utføres blodgruppering under graviditet og kan være livreddende hvis en rhesus-negativ kvinne danner antistoffer mot sitt rhesus-positive barn - en komplikasjon som kan oppstå fra andre graviditet.

Hos pasienter som oftere må motta blodoverføringer, er Kell-systemet også inkludert i blodgruppen. Det er viktig å gjennomføre en blodgruppebestemmelse før en nødsituasjon, siden etter en blodoverføring kan en bestemmelse vanskeliggjøres ved dannelse av blandet blod - dette øker også risikoen for mulige komplikasjoner ved ytterligere transfusjoner.

Funksjon, effekt og mål

Blodgruppebestemmelsen med bestemmelse av Rhesus-faktoren og A-B-0-blodgruppen er et tiltak som mange pasienter tar frivillig. Hvis du for eksempel er involvert i en ulykke og trenger medisinsk hjelp, kan denne kunnskapen være verdifull og spare verdifull tid. De vanligste bruksområdene for blodtype er som følger:

• Forbered deg på blodoverføringer: før operasjoner eller i tilfelle en fysisk tilstand som kan gjøre en blodoverføring nødvendig
• Graviditetsomsorg: forbereder seg på fødsel og oppdager en negativ Rhesus-faktor hos moren
• Rettsmedisiner: Identifikasjon av personer som bruker kjente blodgruppefaktorer (bare ledsaget av andre molekylære metoder)
• Bestemmelse av farskap: Blodgrupper kan arves, slik at de kan gi innledende informasjon når biologisk farskap blir bestemt

Hver operasjon, uansett hvor liten, medfører risiko, hvorav en er blødnings- og koagulasjonsforstyrrelser. Selv om pasienten blir undersøkt på forhånd, kan rik blødning oppstå ved enhver operasjon. I dette tilfellet ville en rask blodoverføring være nødvendig, og tiden for blodgruppering mangler. Derfor tas blod på forhånd og testes for blodtype og Rhesus-faktor, slik at transfusjoner raskt kan utføres i en nødsituasjon.

Det samme gjelder graviditet; selv spontane og naturlige fødsler kan føre til kraftige blødninger på grunn av skader eller idiopatiske årsaker. Også i disse situasjonene er det ikke lenger tid til å bestemme blodgruppen, kvinnen trenger øyeblikkelig hjelp. Hvis du vil donere blod, fjernes mengden som skal gis, og en liten prøve fra giverblod brukes deretter til å teste hvilken blodgruppe det er. Donoren blir også informert om dette, noe som ofte er grunnen til å gi blod. I dag utføres blodgruppering sjeldnere i rettsmedisin.

Det pleide å brukes til å bestemme farskap, men var ikke så sikker som dagens DNA-prøve. Imidlertid har fedre som er usikre på biologisk farskap fortsatt bestemt blodgruppen som en første ledetråd, ettersom dette er langt billigere enn en DNA-test - siden blodgruppen er arvelig, kan den i det minste utelukke farskap hvis barnet har en Har blodtype som den ikke kan ha fra faren. Blodgruppering kan brukes i rettsmedisin for å hjelpe til med å identifisere mennesker, men de siste årene og tiårene har den blitt stadig erstattet av DNA-testing.

Risiko, bivirkninger og farer

En blodgruppering er en laboratorietest som ber om en blodprøve fra pasienten. Bare en liten mengde blod tas ut - med mindre bestemmelsen av blodgruppen brukes til å sette i gang videre undersøkelser samtidig.

En liten ampulle med noen få milliliter blod er vanligvis tilstrekkelig til å bestemme blodgruppen. Strengt tatt trenger ikke pasienten være edru for dette, og det ville til og med være bedre for sirkulasjonssystemet hans hvis han ikke var det. Men siden mange leger gjør mer enn bare å bestemme blodgruppen på samme tid, ønsker de å bestille pasienter til praksis om morgenen før frokost. Ved hjelp av en fin injeksjonsnål tas blod for eksempel fra armkroken, men pasienten kan også tilby et hvilket som helst annet passende sted. Et lite blåmerke kan da vises på injeksjonsstedet, som leges i løpet av få dager.

I dette landet spiller ikke infeksjoner på stikkstedet en rolle, siden dette er veldig lite og en blodgruppeprøve blir alltid tatt i et sterilt miljø med forutgående desinfisering av stedet. En mulig, men sjelden komplikasjon, kan være trypanofobi, der pasienten er redd for skarpe gjenstander og dermed også for den lille injeksjonsnålen.

I motsetning til pasienter, for som blodprøven bare er ukomfortabel, opplever de berørte en langt større frykt, og i verste fall blir bestemmelse av blodgruppe umulig. Å blande opp blodprøven på laboratoriet kan derimot være livstruende hvis pasienten deretter får feil blod og det klumper seg etter transfusjonen.