Vi forklarer hva underordnede konjunksjoner er, egenskapene og funksjonene til hver type og eksempler i setninger.
Hva er underordnede konjunksjoner?
I grammatikk, den konjunksjoner eller lenker De er typen ord som fungerer som en bro mellom andre syntaktiske elementer, som f.eks forslag, setninger eller ord, koble dem og gi samhold til Språk. De er ord som mangler sin egen leksikalske betydning, det vil si at de kun har en grammatisk, relasjonell betydning i setningen.
Konjunksjoner er veldig vanlige ord og veldig tilstede i praktisk talt alle Språk som finnes. De spiller en viktig rolle i å bygge en tale ryddig og logisk, og kan klassifiseres i to hovedtyper:
- Koordinerende eller riktige konjunksjoner, som tillater kobling av to eller flere utskiftbare grammatiske enheter, uten å hierarkisere dem og uten å endre fellesbetydningen, det vil si å la dem ligge på samme syntaktiske nivå.
- Underordnede eller upassende konjunksjoner, som ved å koble sammen grammatiske enheter bygger en hierarki hvor den ene (hoved- eller underordnet) får større betydning eller relevans for det som ble sagt enn den andre (den sekundære eller underordnede). Med andre ord bygger disse koblingene relasjoner av grammatisk underordning.
Underordnede konjunksjoner er nødvendige for å konstruere underordnede ledd, og generelt sett føyer de seg vanligvis ikke sammen med ord og fraser, så mye som setninger eller hele proposisjoner, uten at disse kan veksle med hverandre, slik tilfellet er med koordinerende konjunksjoner. Det siste skyldes at det er et setningshierarki, som fastslår at bisetningen ikke har noen betydning i fravær av dens respektive hovedsetning.
Typer underordnede konjunksjoner
Med tanke på typen forhold de introduserer mellom hovedsetningen og den underordnede leddsetningen, kan underordnede konjunksjoner klassifiseres som:
- Årsaksmessige underordnede konjunksjoner. De som innfører en årsakssammenheng mellom hovedsetningen og undersetningen, det vil si som fastslår i underordnet årsaken eller konsekvensen av det som er sagt i hovedsetningen. For eksempel tilfellet "fordi" i "I går gikk jeg ikke på timen fordi jeg følte meg dårlig"; eller den av "siden" i "Jeg låner deg jakken min, siden jeg ser deg kald." Andre konjunksjoner av denne typen er "siden", "siden", "da" og så videre.
- Komparative underordnede konjunksjoner. De som etablerer en sammenligning av noe slag mellom hoved- og bisetningen. For eksempel, konjunksjonen "mer enn" i "Du snakker mer enn en parakitt!" eller også "liker" i "Søsteren min kjører som en Formel 1-fører". Andre konjunksjoner av denne typen er "mindre enn", "lik", "verre enn", "som", "så vel som" og så videre.
- Betingede underordnede konjunksjoner. De som etablerer et betingelsesforhold mellom hoved- og bisetningen, det vil si at den ene er oppfylt når (og hvis) den andre er oppfylt. For eksempel, lenken "ja" i "Du kan vinne premien hvis du fortsetter å delta", eller også "men ja" i "Jeg har ikke lyst til å lage mat, men hvis du er sulten vil jeg". Andre konjunksjoner av denne typen er: "forutsatt", "forutsatt at", "forutsatt at" og så videre.
- Påfølgende underordnede konjunksjoner. Også kalt ilativ, de er de der bisetningen er utledet eller avledet fra det som er sagt i hovedsetningen, eller omvendt. For eksempel tilfellet "derfor" i "Skipet hadde allerede satt seil, derfor var det ingen vei tilbake"; eller fra «slik at» i «Folk stimlet sammen på torget, slik at ingen kunne skille det fra mengden». Andre konjunksjoner av saken er: "så", "vel", "så det", "så mye det", "så" og så videre.
- Tidsmessige underordnede konjunksjoner. De er de som uttrykker et tidsmessig forhold mellom hovedsetningen og bisetningen, enten før, etter, på samme tid, og så videre. For eksempel når vi bruker «når» i «Duene fløy fra bygninger i nærheten, da skuddet buldret i byen», eller også «så snart» i «Politiet stoppet ham så snart de klarte å identifisere ham». Andre konjunksjoner av denne typen er: "før", "etter", "mens", "hver gang" og så videre.
- Siste underordnede konjunksjoner. De er de som, ved å koble sammen hoved- og underordnede ledd, skaper en følelse av hensikt, det vil si formål, mellom de to. For eksempel når du bruker "slik at" i "De brakte den syke lastet, slik at legen kunne undersøke ham"; eller "slik at" i "Bedriften økte sine ansatte for å få jobben gjort raskere." Andre konjunksjoner av denne typen er: "for", "for at", "med tanke på", "med utsikt over", og så videre.
- Koncessive underordnede konjunksjoner. De er de der en innvending mot hovedsetningen kommer til uttrykk i underordnet, men som samtidig ikke er til hinder for handling. De brukes med andre ord til å gi, godta det som foreslås eller godta det som foreslås. For eksempel når vi bruker "for mer enn" i "Jeg er fast bestemt på å hjelpe deg, selv om vi ikke er venner", eller også "selv om" i "De skal gi meg jobben, selv om det er bedre kandidater ". Andre konjunksjoner i dette tilfellet er: "selv når", "til tross" eller "selv om", blant andre.