mål

Kunnskap

2022

Vi forklarer hva måling er, hvordan det gjøres, instrumenter, typer og enheter. Også hvilke feil som kan gjøres.

Målingen tildeler numeriske verdier til ett eller flere objekter.

Hva er måling?

Måling er prosessen der målet til ett objekt eller en gjenstand sammenlignes med målet til et annet. For dette må forskjellige numeriske verdier eller dimensjoner tildeles ved hjelp av forskjellige verktøy og prosedyrer.

For å måle, sammenlignes et valgt mønster med et annet objekt eller fenomen som har en fysisk størrelse lik dette for å beregne hvor mange ganger mønsteret er inneholdt i den aktuelle størrelsen. Denne handlingen, som virker så enkel å beregne, blir imidlertid vanskelig når det du ønsker å måle og uttrykke numerisk er uhåndgripelig eller til og med flyktig.

Se også:Til størrelse

Hvordan skal måleprosessen være?

Måleprosessen søker å skille gjenstander, fenomener eller tilfeller for å klassifisere dem. Østprosess svarer til visse krav og prinsipper:

  • Det må være gyldig. Det må være måter å demonstrere hvordan målingen gjøres.
  • Det må være pålitelig. Målingen skal brukes i flere tilfeller og skal alltid gi samme - eller lignende - resultater.
  • Det må være presist. Den må ha minimale feil, for det må sensitive og trofaste måleverktøy og instrumenter brukes.

Hvordan måle nøyaktig?

Det er visse bestemmelser for å forbedre resultatene av en måling:

  • Bruk riktig verktøy for type måling og sørg for at de er i god stand.
  • Reduser feil som kan oppstå ved håndtering av måleinstrumentet, samt systematiske feil.
  • Gjenta målingen så mange ganger som mulig og ta et gjennomsnitt av de oppnådde resultatene.
  • Reduser alle årsaker til det ytre miljøet som kan påvirke målingen.

Måletyper

  • Direkte måling. Det brukes et måleinstrument som sammenligner variabel måles med en viss standard. I denne typen målinger sammenlignes to objekter som har samme karakteristikk. For eksempel: denlengde av et objekt som sammenligner det med lengden etablert i en skyvelære; frekvensen til et objekt måles med frekvensen til en strobe.
  • Indirekte måling. Ønsket måling oppnås ved å beregne en eller flere ulike størrelser som ble oppnådd ved direkte måling. Dette er fordi målinger mellom variabler ikke alltid kan beregnes direkte, enten på grunn av størrelse, art eller andre faktorer. For eksempel: å kjenne til akselerasjon av gravitasjon.
  • Reproduserbar måling. Det samme resultatet oppnås alltid hvis det er mulig å gjennomføre sammenligninger mellom samme variabel og måleapparatet som brukes. For eksempel: Hvis samme side av en seng måles flere ganger, vil resultatene alltid være de samme.

Måleverktøy

Hver mengde kan måles med ulike instrumenter.

Måleinstrumenter er verktøyene som brukes til å måle et objekt eller en gjenstand. Det er flere typer instrumenter som er klassifisert etter hva de måler:

  • Instrumenter for å måle vær. Klokke, stoppeklokke, tidtaker.
  • Instrumenter for å måle vekt. Skala, balanse, dynamometer, barometer.
  • Instrumenter for å måle lengde. Linjal, målebånd, EDM, skyvelære.
  • Instrumenter for å måle temperatur. Termometer, pyrometer, termohygrograf.
  • Instrumenter for å måle elektrisk strøm. Amperemeter, multimeter, galvanometer.

Måleenheter

Måleenheter er standardstørrelser som brukes som standard for å kjenne mål på objekter og elementer. Tallet oppnådd i enhver måling er resultatet av å sammenligne objektet eller elementet og den etablerte måleenheten.

De Internasjonalt system av enheter Gjenkjenner syv grunnleggende måleenheter: kilogram, meter, ampere, kelvin, sekund, candela og muldvarp. Disse enhetene brukes i de fleste land i verden og representerer henholdsvis: vekt, lengde, intensitet på elektrisk strøm, temperatur, vær, lysintensitet og mengde substans.

Målefeil

Resultatene som oppnås i en måling er ikke alltid nøyaktige, siden forskjellige typer feil kan oppstå:

  • Systematiske feil. De oppstår på samme måte hver gang en bestemt måling foretas på grunn av en feil i måleinstrumentet eller en feil i målingen. metode brukt. De er feil som tilskrives en fysisk lov, slik at årsakene deres kan bestemmes og korrigeres.
  • Tilfeldige feil. De oppstår uunngåelig og oppstår på grunn av endringer i det fysiske miljøet der målingen utføres eller feil hos operatøren. De er feil som ikke tilskrives en fysisk lov, så de kan ikke elimineres.

Måling i kjemi

De kjemi er den vitenskap som studerer komposisjon og struktur av saken. Materie har visse målbare egenskaper som f.eks vekt, den masse og temperatur, og det finnes ulike instrumenter som brukes til å måle disse egenskapene. Blant de mest representative er:

  • Balansere. Objekt som brukes til å måle massen til to objekter.
  • Termometer. Et instrument som brukes til å måle temperaturen til et stoff.
  • Prøverør. Gradert sylinder som brukes til å måle volumer.
  • Pipette.Gradert instrument som brukes til å måle volumer av væsker.
  • Begerglass. Sylindrisk beholder som brukes i kjemiske laboratorier og måler volumet av en væske.
  • Refraktometer. Instrument som brukes til å måle tetthet av et stoff.
  • Kalorimeter. Et instrument som brukes til å måle temperaturen til et stoff eller en kropp.
  • Erlenmeyerkolbe. Glassinstrument som brukes i det kjemiske laboratoriet for å måle volumet av et stoff.

Måling i statistikk

Statistikk er vitenskapen som samler og analyserer data som sammenlignes med hverandre fra en serie med vekter måling som fungerer som referanse. Det er fire typer måleskalaer som varierer i henhold til egenskapene til dataene som skal sammenlignes.

  • Nominell skala. Kvalitativ måleskala som klassifiserer variabler i grupper eller kategorier og identifiserer dem med navn, symbol eller tall valgt av forskeren.
  • Ordinalskala. Måleskala som klassifiserer variabler i grupper eller kategorier og identifiserer dem med et navn, symbol eller nummer som hierarkiserer dem.
  • Intervallskala. Numerisk måleskala som måler den reelle og numeriske forskjellen mellom to variabler. I denne typen skala betyr ikke 0 fravær av verdi, men det er snarere ordnet vilkårlig et sted på skalaen. For eksempel: temperatur.
  • Forholdsskala. Numerisk måleskala som måler den reelle og numeriske forskjellen mellom to variabler. I denne typen skala representerer 0 fraværet av måling. For eksempel: vekt.
!-- GDPR -->