cache

Vi forklarer hva cachen er og hvilke typer som finnes. Også hvordan det fungerer og hva er fordelene med dette alternative minnet.

Cachen lagrer data midlertidig.

Hva er cachen?

I databehandling, er det kjent som cache-minne eller minne for rask tilgang til en av ressursene som en prosessor (SentralBehandling Enhet, det vil si Central Processing Unit) for å midlertidig lagre data nylig behandlet i en spesiell buffer, det vil si i et ekstra minne.

Bufferminnet fungerer på samme måte som hovedminnet til CPU, men med større hastighet til tross for at det er mye mindre. Dens effektivitet gir mikroprosessor ekstra tid for å få tilgang til de mest brukte dataene, uten å måtte spore dem tilbake til opprinnelsesstedet hver gang det trengs.

Dermed er dette alternative minnet plassert mellom CPU og RAM (Tilfeldig AdgangHukommelse, det vil si Random Access Memory), og gir et ekstra løft i tid og sparer ressurser til systemet. Derav navnet, som på engelsk betyr "gjemmested".

Det finnes flere typer cache, for eksempel følgende:

  • Diskbuffer. Det er en del av RAM-minnet knyttet til en bestemt disk, hvor nylig tilgang til data lagres for å øke hastigheten på lasting.
  • Spor cache. I likhet med RAM er denne typen robust cache som brukes av superdatamaskiner kraftig, men dyr.
  • Webbuffer. Det er ansvarlig for å lagre dataene til nettsteder nylig besøkt, for å øke hastigheten på deres suksessive belastning og spare båndbredde. Denne typen cache kan igjen fungere for en enkelt bruker (privat), flere brukere samtidig (delt) eller sammen for hele nettverket administrert av en server (gateway).

Hvordan fungerer cachen?

Cachen gir tilgang til en kopi av data og ikke originalene.

Betjeningen av dette alternative minnet er enkelt: når vi får tilgang til data i vårt datastyrte system, opprettes det umiddelbart en kopi av de mest relevante dataene i hurtigbufferen, slik at påfølgende tilganger til nevnte informasjon ha den lett tilgjengelig og bør ikke spore den tilbake til opprinnelsesstedet.

Å få tilgang til kopien og ikke originalen sparer altså behandlingstid og dermed hastighet, siden mikroprosessoren ikke trenger å gå til hovedminnet hele tiden. Det er, la oss si det slik, en kontinuerlig oppdatert arbeidskopi av de mest brukte dataene.

Å tømme hurtigbufferen sletter ikke filene dine

Å tømme hurtigbufferen endrer ikke informasjonen på harddisken.

Som alle minner kan hurtigbufferen bli full eller ha data så uorganisert at prosessen med å verifisere om noen forespurte data er tilgjengelige i hurtigbufferen blir forsinket - en prosedyre som alle mikroprosessorer utfører rutinemessig. Dette kan bremse maskinen, og gi en effekt helt motsatt av den tiltenkte. Eller det kan forårsake cache-lese- eller kopieringsfeil.

Uansett kan du tømme hurtigbufferen manuelt, og be systemet om å frigjøre den alternative plassen og fylle den på nytt etter behov. Denne operasjonen endrer ikke i det hele tatt innholdet i informasjonen vår på harddisken, langt mindre i beretningene våre om e-post eller fra sosiale nettverk. Det er en arbeidskopi, og hvis vi sletter den, står vi overfor originalen, identisk, men på et annet sted.

Fordeler med å tømme cachen

Det anbefales å tømme hurtigbufferen med jevne mellomrom.

Frigjøring av cachen tjener to grunnleggende formål, for eksempel:

  • Eliminer gamle eller unødvendige data (siden vi ikke alltid bruker de samme dataene i systemet), for eksempel gamle filer eller prosesser som vi ikke vil trenge igjen, men som lagres der "i tilfelle" for å fremskynde utførelsen av dem.
  • Akselerer og effektiviser systemet ved å gi deg ny ledig plass til å kopiere dataene i nåværende bruk, noe som forkorter behandlingstiden.

Dette vedlikeholdsarbeidet må gjøres med en viss periodisitet, som imidlertid ikke bør overdrives, da vi ville hindre cachen i å oppfylle sitt oppdrag.

Hvis vi kontinuerlig sletter den, må dataene som er lagret der, finnes og kopieres tilbake til den opprinnelige plasseringen, noe som resulterer i økt behandlingstid for hvert program.

!-- GDPR -->