lengdehopp

Sport

2022

Vi forklarer hva lengdehoppet er i friidrett, dets historie, regler og målemåter. Også, hva er gjeldende verdensrekord.

Lengdehoppet ender på en glattet sandbanke hvor et fotavtrykk er igjen.

Hva er lengdehoppet?

Lengdehoppet eller hoppet av lengde er et bevis på Friidrett som er en del av olympiske leker, både i sin feminine og maskuline versjon. Idrettsutøvere prøver å dekke den største mengden horisontal overflate etter å ha tatt et momentumhopp, det vil si et hopp på slutten av en sprint.

Fallet jevnes vanligvis ut av en glattet sandbanke, som konkurrentene setter sine fotavtrykk på, slik at dommerne senere kan måle tilbakelagt distanse.

I sport består lengdehoppet av tre faser eller etapper, som utgjør teknikk atletisk:

  • Karrierefasen. Der konkurrentene løper med maksimal hastighet en overflate på 16 til 20 meter (50 i de olympiske konkurranser), for å ta så mye av ren og rykk som mulig som forberedelse til hoppet.
  • Impulsfasen. I hvilken utøveren prøver å presse seg selv, det vil si å hoppe vertikalt, uten å miste rent og rykk som er akkumulert under løpet, for å nå en god hastighet i neste fase. For å gjøre dette tas vanligvis et nest siste steg lengre enn resten og et siste kort steg for hoppet.
  • Suspensjonsfasen. Også kalt "flight phase", er det stadiet der utøveren er i luft, fra hoppet til det faller i sanden, og hvor den ideelt sett vil dekke en god del av bakken. Denne fasen kulminerer når den første delen av kroppen din berører til vanlig, og etterlater et merke som anses som poenget med mål. Imidlertid må man passe på å lene overkroppen fremover, da en hånd som blir lagt igjen vil forsinke merket som vurderes av dommerne med centimeter.

Lengdehopphistorie

Lengdehoppet var en del av de gamle OL fra 708 f.Kr.

Lengdehopp har vært blant de olympiske disiplinene siden Athen-utgaven fra 1896, det vil si siden den første moderne utgaven. Imidlertid ble den kvinnelige versjonen av lengdehopp praktisert for første gang i historien ved OL i London i 1948.

På den annen side er det bevis på at det allerede ble praktisert i de olympiske leker Antikken, fra år 708 e.Kr. C., innenfor testen kjent som femkamp. I utgangspunktet utførte antikkens idrettsutøvere hoppet med små vektstenger eller vekter, som ikke brukes i dag.

Lengdehopp er imidlertid en av de olympiske disiplinene som har endret seg minst med bestått av vær. Den nåværende teknikken begynte å bli brukt i 1925, og dens største eksponent var den nordamerikanske Hart Hubbart, med en rekord på 7,89 meter, som det tok 10 år å bryte av amerikaneren Jesse Owens, som nådde 8 meter.

Lengdehopp regler

Lengdehoppet vil bli ansett som ugyldig forutsatt at utøveren:

  • Hopp etter platen eller startmerket, som indikerer hvor hoppet skal finne sted.
  • Endre eller ta på merkene etter kroppen hans i sanden.
  • Gjør vognhjul eller piruetter, eller ta mer tid enn angitt.
  • Den setter merker i terrenget rundt, nærmere startområdet enn eget merke på sanden.

Lengdehoppmål

Etter å ha målt avstanden fra merket, flates sanden for neste konkurrent.

Målingen av tilbakelagt avstand gjøres fra hoppeplattformen, til nærmeste kant av merket igjen i sanden, uansett hvilken del av kroppen som har forlatt den. Til dette brukes et målebånd, og etter at målingen er tatt, flates sanden ut igjen for neste konkurrent.

Hver utøver har tre hopp, det vil si tre forskjellige muligheter, hvorav det beste resultatet tas i betraktning. Ved uavgjort vil det nest beste forsøket avgjøre vinneren.

Lengdehopp uten fart

Lengdehopp uten impuls eller lengdehopp uten impuls er en test som ligner på den som er beskrevet så langt, som ble praktisert for første gang i OL i Paris 1900, og forble i kraft under følgende tre utgaver: San Luis 1904, London 1908 og Stockholm 1912, samt ved Intercalated Games i Athen i 1906.

Det var preget av det samme regelverket for å løpe lengdehopp, men i dette tilfellet sto utøveren foran sandstangen og måtte hoppe uten å ta noen form for impuls, med føttene samlet og kroppen stiv. Den store vinneren i denne versjonen var amerikaneren Ray Ewry, vinner av fire gullmedaljer.

Gjeldende verdensrekord for lengdehopp

Galina Chistiakova har hatt verdensrekorden for kvinner siden 1988.

For øyeblikket tilhører verdensrekorden for lengdehopp følgende idrettsutøvere:

  • Mike Powell (USA) med 8,95 meter, oppnådd i Tokyo 1991.
  • Galina Chistiakova (Sovjetunionen) med 7,52 meter, oppnådd i Leningrad 1988.
!-- GDPR -->