arginin i sin L-form er en viktig semi-essensiell proteinogen aminosyre. Det er eneleverandør av nevrotransmitter nitrogenoksid. En mangel på arginin favoriserer utvikling av arteriosklerose og andre såkalte sivilisasjonssykdommer.
Hva er arginin?
Arginin er den proteinogene aminosyren med høyest nitrogeninnhold i molekylet. Det er et optisk aktivt molekyl, hvis L-form er involvert i proteinsyntese.
Når arginin er nevnt i det følgende, er det alltid nettopp det L-arginin betydde. For første gang ble det isolert som et sølvsalt. Navnet arginine kommer fra den latinske betegnelsen for sølv (argentum). Arginin er en alkalisk aminosyre. Når den er oppløst i vann, har den alltid en alkalisk reaksjon. Et hydrogenion i det litt dissosierte vannet er bundet av guanidin-nitrogenet. I uoppløst form representerer arginin et indre salt, siden protonen til syregruppen vandrer til den mer basiske guanidino-resten.
Guanidinogruppen er alltid protonert i løsning, uavhengig av om den er i et surt, nøytralt eller basisk medium. Denne tendensen til protonering gir proteiner som inneholder store mengder hydrofile argininegenskaper. Dette gjør det lettere for disse proteinene å bli oppløst i vann. I metabolismen syntetiseres arginin som en del av ureasyklusen.
Funksjon, effekt og oppgaver
Arginine påtar seg en rekke funksjoner i organismen. Først av alt er det en proteinogen aminosyre og en komponent av mange proteiner. Argininholdige proteiner har en grunnleggende reaksjon og er hydrofile.
På grunn av sin rikdom i nitrogen i molekylet er arginin den eneste kilden til nevrotransmitter nitrogenoksid. Nitrogenoksid (NO) er ansvarlig for utvidelse av blodkar. Dette sikrer at organene tilføres tilstrekkelig med oksygen. Utvidelsen av blodkarene reduserer blodtrykket og kroppen blir mer effektiv med større belastninger. På grunn av den vasodilaterende effekten blir arginin mye brukt av styrkeidrettsutøvere for å styrke ytelsen og bygge muskler.
Ved å styrke ytelsen fremmes fett tap. De positive effektene av arginin inneholder blant annet hjerte- og karsykdommer eller diabetes mellitus. Det hemmer også blodplateaggregering gjennom dannelse av NO, slik at utviklingen av tromboser blir vanskeligere. Samtidig er erektil dysfunksjon også positivt påvirket av virkningen av NO. Arginin har en annen funksjon i metabolismen i konvertering av ammoniakk til urea. Når aminosyrer brytes ned, produseres den giftige ammoniakk som et nedbrytningsprodukt.
Ved hjelp av arginin avgiftes kroppen ved å omdanne ammoniakk til urea. Arginin har også en positiv effekt på immunforsvaret. Ekstra tilskudd av arginin forbedrer den cellulære immunresponsen, spesielt i tilfelle alvorlige skader, infeksjoner eller etter operasjoner. En økt fagocytose blir observert, hvorved forstyrrelser i vaskulær funksjon forebygges samtidig.
Utdanning, forekomst, egenskaper og optimale verdier
Arginin syntetiseres i organismen og er derfor ikke en av de essensielle aminosyrene.Det forekommer som en metabolitt i ureametabolismen og produseres også fra andre aminosyrer i ureametabolismen. Imidlertid er det situasjoner der det er økt etterspørsel som ikke kan imøtekommes av høyere produksjon. Dette er særlig tilfelle i den voksende organismen og i stressende situasjoner.
Derfor er det en essensiell aminosyre for barn og unge. For voksne er den semi-essensiell, siden forbruket ofte overstiger formasjonen i kroppen. Derfor bør du ta hensyn til et kosthold rikt på arginin. Arginin er spesielt vanlig i nøtter, fisk (tunfisk, reker) og kjøtt (kylling og lam). Ved høye ytelseskrav kan det også tas som et supplement. I alderdom og med sykdommer som arteriosklerose og hjerte- og karsykdommer øker behovet for arginin igjen. Behovet avhenger også av miljøforholdene, som er merkbare ved oksidativt stress.
Du finner medisinene dine her
➔ Medisiner for muskelsvakhetSykdommer og lidelser
Ulike studier beviser de helsefremmende effektene av arginin. Argininmangel fører til akselerert utvikling av arteriosklerose, diabetes mellitus, impotens og mange andre helseforstyrrelser.
Immunsystemet er også svekket. Den viktigste faktoren for arginins gunstige effekter er dens evne til å produsere nitrogenoksid (NO). Spesielt forhindrer vasodilaterende egenskaper ved NO aterosklerose. Dette skyldes på den ene siden den bedre blodstrømmen til blodårene og på den andre siden hemming av blodplateaggregering. Det har lenge vært klart at ytterligere administrering av L-arginin fører til betydelige forbedringer hos pasienter med tidlig arteriosklerose, vaskulære sykdommer, høyt blodtrykk eller erektil dysfunksjon.
Inntil nylig stilte EUs matsikkerhetsmyndighet (EFSA) imidlertid spørsmålstegn ved fordelen med ytterligere arginintilskudd hos friske mennesker. I følge de siste funnene er helseverdien av arginin også bekreftet hos friske mennesker, spesielt i sammenheng med de høyeste ytelseskrav. I tillegg til en sunn livsstil, har et kosthold rikt på arginin en forebyggende effekt mot degenerative sykdommer i alderdommen. I senere liv øker konsentrasjonen av asymmetrisk dimetylarginin (ADMA) med en faktor på fire. ADMA er antagonisten mot arginin og bryter nitrogenoksid.
Det produseres under metylering av arginin og er også kjent som dødelighetsfaktoren fordi det fremskynder dannelsen av arteriosklerose og sykdommene som følger av det. Den nøyaktige mekanismen som ADMA dannes ved, er ennå ikke kjent. For å normalisere forholdet mellom arginin og ADMA igjen, må argininkonsentrasjonen øke 40 ganger. Ytterligere doser av arginin kan forhindre eller i det minste forsinke utviklingen av arteriosklerose. Arginin brukes også til å behandle hyperammonaemia.