• Hva er et biom?
• Biometyper
• Eksempler på biome

Vi forklarer hva et biom er og hvilke typer biomer som finnes. Pluss eksempler på biomer: ørken, steppe, tundra, jungel og mer.

Jord som presenterer enhetligheter mht vær, flora og fauna, og utgjør dermed et identifiserbart område basert på type og variasjon av økosystemer som det er mulig å finne i den.

Det samme biomet kan da ha forskjellige lokale navn, men den samme biogeografiske kategorien vurderes alltid, med stabile økologiske egenskaper. Dette begrepet må ikke forveksles med andre som f.eks økosonen, habitat eller økoregioner.

Derfor, og med tanke på grunnleggende og avgjørende egenskaper, som høyde, breddegrad, temperatur, typer til vanlig og nedbørsmargin, er det mulig å spore settet av biomer som er tilstede i landoverflate, ta hensyn til forholdet mellom jordsmonn, vegetasjon og fauna, for å definere hver enkelt separat. Dette er en spesielt viktig klassifiseringsoppgave for biologer, økologer og naturvernere.

Antall biomer i verden er begrenset, og omfatter alle kjente steder til dags dato. I følge WWF er det 14 terrestriske biomer, 14 ferskvannsbiomer og 7 marine biomer.

Biometyper

Biomer er klassifisert etter forskjellige systemer, men de mest brukte er de fra WWF, Holdridge, Whittaker, Walter og Bailey. Hvert system er basert på sine egne regler, og tar hensyn til de fysiske, geografiske, klimatiske og biotiske forholdene som påvirker hver region. Man kan altså snakke om:

• Terrestriske biomer. De som finner sted på land, det vil si et sted på kontinentalsokkelen, det være seg på sletter, fjell eller ørkener av enhver art.
• Marine biomer. De som finnes i saltvannsreservoarer: hav og hav, så vel som de kontinentale kystene.
• Ferskvannsbiomer. De som finner sted i innsjøer, elver og andre reservoarer av Vann søte, så vel som deres respektive kyster.

Eksempler på biome

Ørken. Et overveiende tørt biom, med lite nedbør og xerofytisk vegetasjon, om noen. Det er varme, som den som dekker nord for Afrika (Sahara-ørkenen) og frossen eller polar, som platå Antarktis is, så kald at flytende vann ikke eksisterer. De har også en tendens til å forekomme på sandete, steinete og isete jordarter. Nesten en tredjedel av planeten er dekket av denne typen biom: 50 millioner kvadratkilometer (53 % varm og resten kald).

Steppe. Biome med lite nedbør, flatt territorium og urteaktig vegetasjon (høyst busker og ugress) som vanligvis er langt fra havet. De har en bred termisk variasjon og jordsmonn rik på mineraler, men knappe i organisk materiale og derfor ikke særlig fruktbar. Det kan betraktes som en ødemark, det vil si en kald og steinete ørken, som steppene til Asia, Nord-Amerika og argentinske Patagonia, eller høyplatået i Andes Puna.

Tundra. Biome av lave temperaturer og frossen jord, lav vegetasjon som er typisk for polarsonene, opptar nesten en femtedel av planetens totale overflate. Moser, lav og myrjord dominerer, rikelig i Torvmyrer. Den er vanlig i Sibir, Alaska, Canada og Grønland, så vel som helt sør i Chile og Argentina, regioner med kaldt klima og sommer kort, hvis maksimale temperaturer ikke overstiger 10 ° C. Noen ganger kan det oppstå frysing av bakken (permafrost).

Taiga. Ring med en gang barskog, er dette biomet det største skogreservatet på planeten, og består nesten utelukkende av høye bartrær og eviggrønne planter, som graner, lønner og furu, og en rikelig planteetende fauna. De er eksklusive for den nordlige halvkule: Sibir og europeiske Russland, Alaska og Canada.

Eng. Overveiende biom av tempererte gressletter og busker, i områder med lite nedbør (rundt 300 til 1500 mm per år), ute av stand til å være vert for skog, men uten å bli ørkenområder. Jordsmonnet er fruktbart med rikelig med lag, et produkt av vegetasjonens korte levetid. Ideell for dyrking av matplanter, med kalde vintre og varme somre, typisk for nordamerikanske områder eller argentinske pampas.

Regnskog. Dette biomet strekker seg nær ekvator, i Sør-Amerika (Amazonas), i Afrika (den jungel av Kongo), i Asia og Oseania. Det er det mest tallrike i biomasse på planeten: høy og frodig vegetasjon med en rikelig krone, som garanterer en fruktbar og fuktig jord, med svært hyppig og rikelig årlig nedbør og et varmt klima, blottet for vinter. De er det store reservoaret av biologisk mangfold av planeten (50 % av alle kjente arter) i en stripe mindre enn 7 % av jordens overflate.