atomnummer

Kjemi

2022

Vi forklarer hva atomnummeret er og dets forhold til atommassen. Også atomnummeret til hvert kjemisk element.

Hvert grunnstoff har et annet atomnummer.

Hva er atomnummeret?

Både i fysisk som i kjemi, atomnummeret er det totale antallet protoner som utgjør atomkjernen til a kjemisk element fast bestemt.

Det er vanligvis betegnet med bokstaven Z (fra det tyske ordet zahl, "Tall") og plassert som en nedsettelse til venstre for det kjemiske symbolet til det aktuelle grunnstoffet, like under massetallet A (antall nukleoner i kjernen, det vil si summen av antall protoner og tallet av nøytroner). For eksempel:

2311Na (grunnstoff: natrium, atomnummer: 11 og massetall: 23).

Alle atomer de er sammensatt av subatomære partikler: noen er en del av kjernen (protoner Y nøytroner) og andre kretser rundt det (elektroner). Protoner er positivt ladet, nøytroner er nøytralt ladet, og elektroner er negativt ladet (elektroner).

Siden atomer i naturen er elektrisk nøytrale, er antallet positive og negative partikler det samme, så hvis et atom har Z = 11, vil det ha elleve protoner og elleve elektroner rundt seg.

I tillegg tillater atomnummeret å organisere de kjente elementene i Periodiske tabell, går de fra det minste til det største antallet protoner i kjernen når du går gjennom radene og kolonnene i tabellen. For eksempel har hydrogen (H) bare ett proton (Z = 1), mens oganeson (Og) har ett hundre og atten (Z = 118). Dermed kan du skille lette elementer fra tunge elementer.

Eksempler på atomnummer

Dette er atomnumrene til det komplette periodiske system:

Hydrogen (H): Z = 1 Helium (He): Z = 2
Litium (Li): Z = 3 Beryllium (Be): Z = 4
Bor (B): Z = 5 Karbon (C): Z = 6
Nitrogen (N): Z = 7 Oksygen (O): Z = 8
Fluor (F): Z = 9 Neon (Ne): Z = 10
Natrium (Na): Z = 11 Magnesium (Mg): Z = 12
Aluminium (Al): Z = 13 Silisium (Si): Z = 14
Fosfor (P): Z = 15 Svovel (S): Z = 16
Klor (Cl): Z = 17 Argon (Ar): Z = 18
Kalium (K): Z = 19 Kalsium (Ca): Z = 20
Scandium (Sc): Z = 21 Titan (Ti): Z = 22
Vanadium (V): Z = 23 Krom (Cr): Z = 24
Mangan (Mn): Z = 25 Jern (Fe): Z = 26
Kobolt (Co): Z = 27 Nikkel (Ni): Z = 28
Kobber (Cu): Z = 29 Sink (Zn): Z = 30
Gallium (Ga): Z = 31 Germanium (Ge): Z = 32
Arsen (As): Z = 33 Selen (Se): Z = 34
Brom (Br): Z = 35 Krypton (Kr): Z = 36
Rubidium (Rb): Z = 37 Strontium (Sr): Z = 38
Yttrium (Y): Z = 39 Zirkonium (Zr): Z = 40
Niob (Ni): Z = 41 Molybden (Mb): Z = 42
Teknetium (Tc): Z = 43 Ruthenium (Ru): Z = 44
Rhodium (Rh): Z = 45 Palladium (Pd): Z = 46
Sølv (Ag): Z = 47 Kadmium (Cd): Z = 48
Indisk (In): Z = 49 Tinn (Sn): Z = 50
Antimon (Sb): Z = 51 Tellur (Te): Z = 52
Jod (I): Z = 53 Xenon (Xe): Z = 54
Cesium (Cs): Z = 55 Barium (Ba): Z = 56
Lantan (La): Z = 57 Cerium (Ce): Z = 58
Praseodym (Pr): Z = 59 Neodym (Nd): Z = 60
Prometian (Pr): Z = 61 Samarium (Sm): Z = 62
Europium (Eu): Z = 63 Gadolinium (Gd): Z = 64
Terbium (Tb): Z = 65 Dysprosium (Dy): Z = 66
Holmium (Ho): Z = 67 Erbium (Er): Z = 68
Thulium (Tm): Z = 69 Ytterbium (Yb): Z = 70
Lutetium (Lu): Z = 71 Hafnium (Hf): Z = 72
Tantal (Ta): Z = 73 Wolfram (B): Z = 74
Rhenium (Re): Z = 75 Osmium (Os): Z = 76
Iridium (Ir): Z = 77 Platina (Pt): Z = 78
Gull (Au): Z = 79 Kvikksølv (Hg): Z = 80
Tallium (Tl): Z = 81 Lede (Pb): Z = 82
Vismut (Bi): Z = 83 Polonium (Po): Z = 84
Astat (At): Z = 85 Radon (Rn): Z = 86
Francium (Fr): Z = 87 Radius (Ra): Z = 88
Aktinium (Ac): Z = 89 Thorium (Th): Z = 90
Proactinium (Pa): Z = 91 Uran (U): Z = 92
Neptunium (Np): Z = 93 Plutonium (Pu): Z = 94
Americium (Am): Z = 95 Curium (Cm): Z = 96
Berkelium (Bk): Z = 97 Californium (Cf): Z = 98
Einsteinium (Es): Z = 99 Fermium (Fm): Z = 100
Mendelevium (Md): Z = 101 Nobelium (Nei): Z = 102
Laurencio (Lr): Z = 103 Rutherfordium (Rf): Z = 104
Dubnium (Db): Z = 105 Seaborgio (Sg): Z = 106
Bohrio (Bh): Z = 107 Hasio (Hs): Z = 108
Meitnerium (Mt): Z = 109 Darmstasjon (Ds): Z = 110
Roentgenium (Rg): Z = 111 Copernicium (Cn): Z = 112
Nihomium (Nh): Z = 113 Flerovio (Fl): Z = 114
Moscovio (Mc): Z = 115 Livermorio (Lv): Z = 116
Tenese (Ts): Z = 117 Oganeson (Og): Z = 118

Massetall og atommasse

Det periodiske systemet viser atommassen til den mest stabile isotopen.

Massetallet er summen av protonene og nøytronene. Det er betegnet med bokstaven A (fra tysk Atomgewicht) som overskrift til venstre for det kjemiske symbolet (for eksempel: 23Na).

Massetallet er vanligvis omtrent det dobbelte av atomnummeret siden nøytroner gir stabilitet til atomkjernen, og dermed overvinner den naturlige frastøtingen mellom positivt ladede protoner. I motsetning til atomnummeret varierer massetallet i hver isotop.

Massetallet kan beregnes i henhold til formelen:

Massetall (A) = atomnummer (Z) + antall nøytroner (N).

Massetall skal ikke forveksles med atommasse. Atommasse måles i enheter av CU (atommasseenhet) eller Da (dalton). Denne enheten beregnes fra karbonatomet og hver u.m.a er en tolvtedel av dens masse. Det periodiske systemet viser atommassen til den mest stabile isotopen.

!-- GDPR -->