Med den aktive ingrediensen perfenazin det er et meget potent nevroleptikum. Det brukes til å behandle vrangforestillinger, hallusinasjoner og psykoser.
Hva er perfenazin?
Perfenazin er en del av fenotiazingruppen medikamenter. Den aktive ingrediensen ble utviklet på 1950-tallet. Den kom på markedet i 1957 og ble solgt i Tyskland som en monopreparasjon under handelsnavnet Decentan®.
I dag brukes perfenazin sjeldnere, siden mer moderne neuroleptika er nå tilgjengelig.
Farmakologisk effekt
Perfenazin utvikler sin virkning først og fremst i psykoser. I de fleste tilfeller er disse forårsaket av metabolske forstyrrelser i hjernen. Det antas at disse lidelsene er ansvarlige for økt eksitabilitet i forskjellige områder av hjernen. Disse aktive sentrene forårsaker for eksempel rastløshet, frykt og vrangforestillinger. Nevrotransmitteren dopamin spiller en viktig rolle i dette.
Perfenazin tilordnes nevroleptika som har en depressiv effekt på det menneskelige nervesystemet. Det er et av fenotiazinene som har effekt av klassiske nevroleptika. På denne måten påvirker det medisinske stoffet samspillet mellom de forskjellige nervecellene og deres sammenkoblinger. Perfenazin fungerer som en antagonist mot dopamin, hvis bindingssteder er blokkert av den.
Perfenazin er ikke bare kraftig, men fungerer også raskt. Dopaminhemmende effekt demper symptomer forårsaket av psykose, så vel som nervøsitet og rastløshet. Dyreforsøk har vist at perfenazin har sterkere effekter enn klorpromazin. Den nevroleptiske virkemåten kan sammenlignes med haloperidol.
Hvis perfenazin brukes i høyere doser, hemmes også messenger-stoffene adrenalin og histamin, som påvirker det autonome nervesystemet. På denne måten kan bevegelsesforstyrrelser reduseres, noe som er blant symptomene på schizofren psykose.
I tillegg påvirker nevroleptikum messengerstoffet acetylcholine. Denne nevrotransmitteren er viktig for å bevege muskler. Effekten av perfenazin kan redusere muskel rykk som oppstår under psykotiske angrep.
På grunn av påvirkningen på acetylkolin, stimuleres også tarmens aktivitet og spyttstrømmen. Av denne grunn anses stoffet også som effektivt mot kvalme og oppkast.
Perfenasins biotilgjengelighet er 40 prosent, mens plasmahalveringstiden er mellom 8 og 12 timer. Metabolismen av nevroleptikum foregår via leveren.
Medisinsk anvendelse og bruk
Perfenazin brukes hovedsakelig i behandling av psykotiske lidelser som akutt psykose. Det nevroleptiske middelet har en beroligende effekt på sterke humørsvingninger som oppstår i sammenheng med manier, hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse kommer mest gjennom en psykotisk bølge.
Perfenazin tjener også til å lindre uttalt muskel rykninger under et akutt angrep av schizofreni. Schizofreni er en av de vanligste formene for psykose. Siden nevroleptikum også har beroligende egenskaper, kan det også administreres mot nervøsitet.
Perfenazin brukes også mot kvalme og oppkast, som det gis som et alternativ. Dette betyr at andre midler til dette formålet ikke tidligere var effektive.
Legemidlet administreres ved å ta tabletter eller dråper. Det kan også administreres som en injeksjonsløsning i en ampulle. Den anbefalte dosen perfenazin er 4 til 8 milligram, gitt opp til tre ganger om dagen. Midlet er også egnet for langtidsbehandling, noe som imidlertid øker risikoen for tardiv dyskinesi.
Du finner medisinene dine her
➔ Medisiner for å roe ned og styrke nerverRisiko og bivirkninger
Bruk av perfenazin kan forårsake uønskede bivirkninger. De vanligste bivirkningene inkluderer døsighet, søvnløshet, døsighet, tretthet, svimmelhet, rastløshet, dyskinesi (ufrivillige hodebevegelser), rykk på tungen, bevegelsesforstyrrelser, stivhet i musklene, ufrivillige bevegelser i ansiktet, skjelvinger og stillesittende livsstil.
Andre vanlige bivirkninger er ortostatiske forstyrrelser i sirkulasjonsreguleringen, hjertearytmier, økt hjerterytme, lavt blodtrykk, en økning i prolaktinnivået i blodet, spenning i brystene, menstruasjonsforstyrrelser og melkestrøm, bronkial astma, impotens og orgasmiske lidelser.
Hos noen pasienter setter et ondartet nevroleptisk syndrom seg under perfenazinbehandling, noe som kan ta livstruende proporsjoner. Muskelstivhet, hjertebank, sirkulasjons kollaps, feber, høyt blodtrykk og tåkete bevissthet merkes. Selv det å falle i koma er mulig. I begynnelsen av behandlingen kan muskelspasmer vises i armer, nakke, munn og ansikt, noe som igjen påvirker ansiktsuttrykk.
Hvis pasienten er overfølsom for perfenazin eller andre fenotiaziner, må ikke legemidlet brukes. Det samme gjelder etter akutt forgiftning med alkohol, sovepiller eller smertestillende medisiner.
Legen må nøye veie opp behandlingen med perfenazin hvis pasienten har alvorlig leverdysfunksjon, allerede eksisterende hjerteskade, sykdommer i blod og benmarg, brystkreft, en svulst i hypofysen, ortostatisk sirkulasjonsforstyrrelse, astma, vedvarende pustevansker, depresjon eller innsnevring i magen. Tarmkanalen lider. Det samme gjelder tilstedeværelsen av kramper som epilepsi. Hvis det er en overaktiv skjoldbrusk, bør legen nøye overvåke pasienten.
Hvis perfenazin vurderes under graviditet, er det viktig for legen å veie fordelene og farene ved behandlingen. Dyreforsøk viste skade på barnet ved bruk av den aktive ingrediensen, slik at midlet bare skulle tas i unntakstilfeller. Fordi perfenazin også går over i morsmelk og har en skadelig effekt på barnet, må amming unngås under behandlingen.