Vi forklarer hva som er en prosopopeia eller personifisering som stilfigur, dens egenskaper og ulike eksempler.
Hva er prosopopoeia?
I retorisk Y litteratur, er prosopopeia eller personifisering en stilistisk figur som består i å tilskrive menneskelige egenskaper til en referent som vanligvis mangler dem, for eksempel et dyr, en plante eller en gjenstand, enten det er konkret eller abstrakt. Disse menneskelige egenskapene kan referere til tale, sang, følelse eller tenkning, eller enhver annen tilstand som gir dem egenskapene til en person.
Personifisering er en ressurs svært vanlig på ulike områder, spesielt innen det litterære, barne- eller oratorisk. Det kalles også en ontologisk metafor (det vil si å referere til å være).
Navnet kommer fra gresk prossopon (komponert av proffer, "Forover", og motstand, "Face"), som var navnet på maskene som ble brukt av skuespillerne i tragedie klassisk, og som de i noen tilfeller kunne tolke på denne måten guder, dyr eller selve skjebnen med.
På denne måten ville det være det motsatte av animalisering (tilskrive dyreegenskaper) eller tingsliggjøring (tilskrive egenskaper ved ting). Prosopopoeia kalles også taler, tekster eller taler som er bombastiske, unødvendig høytidelige eller overdretoriske.
Kjennetegn ved prosopopeia
Prosopopeia er preget av:
- Den består av en type metafor og/eller stilistisk prosedyre, siden den fyller funksjonen til å bedre illustrere det som er sagt eller uttrykke det i mer estetiske termer.
- Attributter til et dyr eller livløse referent (selv om det er abstrakte eller imaginære) handlinger eller egenskaper til en person.
- Det er vanlig i fabler, barnehistorier, litterære tekster eller metaforisk, og i Språk talt.
Eksempler på prosopopoeia
Her er noen eksempler på personifisering:
- Senere banket vinteren på døren hans.
- "Spis den," sa slangen til Eva.
- Den natten hvisket vinden i øret hans.
- Timene trakk ut til moren kom tilbake.
- Om høsten blir trærne strippet for løvet.
- Fiolinene gråt, mens trommelen hostet.
- Å, grusomme skjebne, du fordømmer meg!
- Byen var edel og staselig.
- Tulipaner bukket da han passerte, som i en bue.
- Månen stakk det blinde øyet over fjellkjeden.
- Soldater, frihet venter oss og plikten påkaller oss!
- Ikke få meg til å snakke, søt vin, jeg må holde dette hemmelig!
- Trompetene heiet vinneren av konkurransen.