Vi forklarer hva fri programvare er og hvilke friheter denne typen programmer tillater. Også typene som finnes og noen eksempler.
Hva er fri programvare?
Fri programvare refererer til disseProgramvare hva gir de til sine brukere, etter eksplisitt avgjørelse fra sine programmerere og designere, tilgang til kildekode eller original programmeringskode som de ble produsert i, slik at du kan kopiere, modifisere, tilpasse og distribuere den fritt. Dette gir derfor opphav til flere versjoner av det samme programmet, hvis utseende ikke representerer et juridisk eller etisk brudd på det originale programmet.
Begrepet fri programvare tilskrives amerikaneren Richard Stallman, som var grunnleggeren avGratis programvareFundament (Free Software Foundation) der et betydelig antall dataeksperter ønsket å utvikle en Operativsystem helt gratis, som de kalte GNU-prosjektet (for å skille det fra Unix).
Dette prosjektet vil tillate avanserte brukere å samarbeide med utvikling og forbedring, gratis og i fellesskapet, i strid med Virksomhet tradisjonelle av programvare, som beskytter kildekoden til deres Produkter.
Selv om mange av presentasjonene av fri programvare er gratis eller koster det samme som distribusjon (og ikke betaling av royalties), bør ikke fri programvare forveksles medGratisvare o Fri programvare (vanligvis i prøveversjoner), og den skal heller ikke tolkes som en bønn for piratkopiering (tyveri av opphavsrettsbeskyttet programvare).
Tanken er nettopp å lage programvare som tilhører de som bruker den og som kan tilpasses deres behov av seg selv.
Det er en viktig trend, spesielt i såkalte tredjeverdensland, å implementere i deres institusjoner Tjenestemenn eller statlige organisasjoner kun fri programvare, og erstatter dermed opphavsrettsbeskyttede programmer som genererer årlige utgifter til lisensfornyelse.
Dette i tillegg til å spare penger gir dem en større autonomi i å administrere din informasjon og lar dem unngårisikoer til deres suverenitet, siden gratiskoden til disse programvaredelene kan tilpasses gratis til deres spesifikke behov.
Essensielle friheter
Kjent som "de fire essensielle frihetene", er følgende sett med tillatelser avgjørende for å skille mellom fri programvare og tradisjonell kommersiell type.
- Frihet #0. Frihet til å kjøre programmet som ønsket, uansett formål, uten å måtte varsle noen.
- Frihet #1. Frihet til å studere driften av programmet og endre det for å utføre de ønskede oppgavene. For dette er fri tilgang til kildekoden til programmet et krav.
- Frihet #2. Frihet til å redistribuere kopier av det originale programmet, for glede og hjelp for samfunnet, uten å måtte varsle noen.
- Frihet #3. Frihet til å distribuere kopier av modifiserte versjoner til tredjeparter, uten å måtte varsle noen, slik at hele fellesskapet kan dra nytte av endringer og nye versjoner av programmet.
Et program anses som fri programvare hvis det gir brukerne alle disse beskrevne frihetene. Ellers er det ikke et gratis program. Det finnes flere ikke-gratis distribusjoner av programmer oppnådd ved å modifisere kildekoden til disse gratisprogrammene, som anses av friprogramvarefellesskapet som i strid med etikk.
Typer gratis programvare
I prinsippet kan fri programvare være av hvilken som helst type, fra operativsystemer til å kontrollere driften og ressursene på en personlig måte datamaskin, til applikasjoner som kan tilpasses brukerens behov, intervenerende videospill og administrasjonsprogrammer periferiutstyr som kan modifiseres for å møte de spesifikke kravene til ulike deler av maskinvare.
Eksempler på gratis programvare
Noen av de mest populære distribusjonene eller presentasjonene i verden av fri programvare er følgende:
- GNU / Linux. Et av de mest historisk og populært viktige programmene, det har stått i spissen for innsatsen for åpen kildekode-programvare i internettverdenen siden 1983.
- Chrome OS. Basert på Linux-kjernen er dette operativsystemet for tiden under utvikling av selskapet Google Inc. Den vil bruke Google Chrome-nettleseren som hovedgrensesnitt og er 100 % skybasert.
- VALO-CD. Det er en CD med åpen kildekode-programvare designet for å fungere under Microsoft Windows-miljøet, utviklet av finske programmerere i 2008.
- OpenDisc. Et annet sett med åpen kildekode-verktøy utviklet for å fungere på Microsoft Windows, opprettet i 2007 for å lære brukere om bruken av Linux.
- Ubuntu. Det er en gratis GNU / Linux-distribusjon som bruker teknologi GNOME som sitt virtuelle skrivebordsmiljø, hvis skaperselskap overlever ved å tilby teknisk støtte til brukerne.