- Hva er tilpasningen til levende vesener?
- Typer tilpasninger
- Eksempler på tilpasning av levende vesener
Vi forklarer hva tilpasning av levende vesener er og hvilke typer tilpasning som finnes. Noen eksempler på tilpasninger.
Hva er tilpasningen til levende vesener?
I biologi, mener vi med tilpasning av levende vesener eller biologisk tilpasning til prosess der sistnevnte utvikler evnen til å overleve i et annet miljø, varierende deres strategier og til og med dens fysiske egenskaper, for å bevare liv.
Livet tilpasser seg dermed endringer både i abiotiske faktorer (temperatur, sollys, pHosv.) som i Biotikk (nye arter, utryddelse, etc.) av deres miljø, gjennom fysiske eller atferdsendringer som overføres til påfølgende generasjoner, og garanterer dermed kontinuiteten til arter.
Tilpasning spiller en viktig rolle i utviklingen av arter, siden naturlig utvalg garanterer avkommet til de som tilpasser seg bedre til miljøet og dets eventuelle variasjoner, og i stedet slukker de som ikke klarer det. Det er en veldig langsom prosess, som kan ta mange generasjoner, og er irreversibel.
Tilpasning må ikke forveksles med akklimatisering eller akklimatisering, et begrep som heller navngir de kortsiktige kompenserende endringene som artene reagerer på endringene rundt dem med, og som er et resultat av en viss margin av fenotypisk plastisitet (visse fleksibilitet om hvordan kroppen fungerer).
Med biologisk tilpasning kan vi altså referere både til prosessen med gradvis endring og tilpasning av arten, og til endringer i kroppen eller oppførsel av de samme som øker overlevelsesmarginene, og drar mer nytte av en egenskap som allerede er tilstede.
Typer tilpasninger
Det er tre typer biologisk tilpasning til miljøet man lever i:
- Morfologisk eller strukturell. Det oppstår når kroppen til selve arten er variert (anatomisk variasjon), både i tap eller gevinst av lemmer, deres spesialisering eller utvikling av mimikk og kryptiske farger.
- Fysiologisk eller funksjonell. De er de som har å gjøre med endringer i den interne funksjonen til organismer, slik som utvikling av nye organer, nye enzymer eller hormoner for å tilfredsstille et spesifikt behov i kroppen, avledet fra endringen i miljøet.
- Etologisk eller atferdsmessig. Som navnet tilsier, refererer det til atferdsendringene som arter adopterer og overfører til deres avkom for å sikre reproduktiv suksess og overlevelse. Det kan godt være mer effektive frierimekanismer, moduser av fôring som involverer mindre risikoer, etc.
Det er for tiden vitenskapelig debatt om en fjerde metode, som vil innebære molekylær tilpasning. Det er ikke noe klart kriterium for å bestemme påvirkningen av naturlig utvalg på den molekylære utviklingen av livsformer så enkelt som virus, for eksempel.
Eksempler på tilpasning av levende vesener
Noen enkle eksempler på hver type biologisk tilpasning er:
- Tornene til kaktusen. I miljøer så fiendtlige som tørre, har vegetasjonen tilpasset seg for å beskytte seg mer intensivt mot evt. planteetere og også fra UV-stråling og overskudd varme. Ryggene er blader tilpasset en ny form, skarpe og spisse, som forsvarer dyrenes vev og for øvrig gir en overflate for kondensering av Vann, som på de stedene ikke er særlig rikelig.
- Saltkjertelen til marine leguaner. Siden det handler om reptiler Da de kom tilbake til havet i løpet av generasjonene, var kroppene deres i utgangspunktet ikke tilpasset mengden salt de absorberte fra sjøvann, som samlet seg i blodet og var potensielt skadelig. Så kroppen deres utviklet i løpet av årene en kjertel der de kunne samle salt og fordrive det.
- Frieriet til paradisfuglene. Disse fuglene av slekten Paradisaeidade gjennom generasjonene utviklet de en frierimekanisme, der de spredte sin fargerike fjærdrakt og akkompagnerte den med forseggjorte danser. Dette frieriet lar hunner av samme art gjenkjenne hanner som er tilgjengelige for parring, og forhindrer dermed hybridisering med lignende fuglearter. Denne atferdstilpasningen minimerer antallet hybrider og maksimerer artens overlevelse.