Vi forklarer hva språkets appellative funksjon er, bruken og ulike eksempler. I tillegg kommer språkets andre funksjoner.
Hva er språkets appellative funksjon?
Appellfunksjonen er en av de seks funksjonene (eller bruksmulighetene) til Språk identifisert av den russiske lingvisten og fonologen Roman Jakobson (1896-1982) i sin informasjonsteori fra 1958. Språkfunksjoner de kommer av det tradisjonelle kommunikasjonsfaktorer (sender, mottaker, melding, kode Y kanal), og utvidet de tidligere verkene til den tyske lingvisten Karl Bühler (1879-1963).
Appellfunksjonen eller konativ funksjon er en som ønsker å påvirke atferden til mottakeren, og tar den som den kommunikative faktoren av størst interesse i deres handlinger. Det vil si at den fokuserer på mottakeren fordi den ønsker å overføre en ordre, et forslag, et varsel eller en forespørsel av noe slag, og forventer et svar fra mottakeren, en oppførsel eller noen form for retur fra mottakeren.
Av denne grunn er klagefunksjonen generelt uttrykt gjennom bønner formanende eller imperativ, selv om det perfekt kan gjøre det gjennom mer subtile og diskrete avhør eller formuleringer. Det vil si at den opererer både i et "Hold kjeften!" som i en "Kan du la meg fortelle deg noe først?" eller "Jeg vil helst at du ikke avbrøt meg."
Eksempler på appellfunksjon
De er tilfeller av appellativ bruk av språket:
- Når vi ber om en gjenstand: "gi meg saltet, vær så snill" eller "vil du gi meg nummeret ditt?"
- Når vi gir spesifikke instruksjoner: "Ikke trykk på den knappen!" eller "Gå og kjøp lunsj til alle."
- Når vi ber om noe: "Kan du bli med meg til legen?" eller "Jeg skulle ønske du ville barbere deg oftere."
- Når vi gir advarsler: "Se opp for den sykkelen!" eller "Løp!"
Andre språkfunksjoner
I tillegg til appellativ funksjon, ifølge Roman Jakobson, er det følgende funksjoner av språk:
- Referansefunksjon, den som lar språket hentyde til objekter av virkelighet, beskrive situasjoner og uttrykke objektivt, konkret, etterprøvbart innhold i verden. Den fokuserer på budskapet og den kommunikative situasjonen.
- Emosjonell funksjon, det som lar taleren kommunisere en subjektiv virkelighet, av en emosjonell eller indre type, for eksempel en følelse, en oppfatning, etc. For å gjøre dette fokuserer det selvsagt på utstederen selv.
- Fatisk funksjon, en som lar de involverte i den kommunikative handlingen verifisere at kommunikasjonskanalen er åpen, tilgjengelig og levedyktig for å starte utveksling av informasjon. Det er det første vi gjør når vi svarer på telefon, for eksempel. Derfor fokuseres det på kommunikasjonskanalen.
- Metalingvistisk funksjon, den som lar språket forklare seg selv, det vil si finne ekvivalenter fra ett språk til et annet, eller klargjøre termer som mottakeren ikke kjenner, eller til og med konvertere elementer fra ett språk til et annet. Den fokuserer på kommunikasjonskoden.
- Poetisk funksjon, en som gjør det mulig for språk å generere estetiske effekter, det vil si å trekke oppmerksomhet til sin egen form og til måten budskapet er sagt på, snarere enn selve budskapet. Sånn sett fokuserer det både på koden og budskapet, og det vanligste eksemplet på dette finnes i litterære tekster.