Vi forklarer hva noe vulgært er og dets to hovedsanser. Også hva er vulgært språk og hva er vulgarismer.
Hva er noe vulgært?
Med adjektiv Vulgært refererer vi, i streng forstand, til alt som tilhører eller har med det vulgære å gjøre, det vil si med mobben eller med mengden, disse tre ordene er forskjellige nedsettende former som tradisjonelt brukes for de lavere klasser av samfunn. Med andre ord, i streng forstand er det vulgære det som forbindes med plebs eller folket, i en nedsettende forstand.
Faktisk kommer dette begrepet fra de latinske stemmene vulgus ("Vanlige mennesker") og vulgær ("Spredning", "spredt blant folket"). Historisk sett er det assosiert med mangel på kultur eller fra utdanning, det vil si å forakte de analfabeter og folkelige klasser, som reflektert i den latinske talen Odi profanum vulgus, et aceo ("Jeg hater den uvitende vulgære og jeg holder meg unna ham"), tilskrevet den romerske lyriske og satiriske poeten Horace (65-8 f.Kr.).
Det vulgære er altså i dag synonymt det vanlige, men i to mulige betydninger av begrepet:
- På den ene siden forstås det vulgære som det uhøflige, vulgære, støtende og mangelfulle.
- På den annen side forstås det vulgære som det folkelige, hverdagslige, dagligdagse.
Så når vi for eksempel sier at en vits er vulgær, sier vi at den muligens er støtende, vågal eller risikofylt. Men når vi sier at noen er en vanlig tyv, mener vi at han ikke bare er en tyv, men at han er en smålig, uraffinert.
Men når vi sier at noe hører til vulgær kunnskapPå den annen side sier vi at det er en del av den ordinære, ikke-akademiske kunnskapen som ikke krever opplæring og noen håndterer den med letthet.
Vulgært språk
Heter Språk vulgært, stygt språk, profant språk eller stygt språk til settet av ord, uttrykk og uttrykk som innenfor et språklig fellesskap (det vil si en samfunnet som snakker samme språk) anses som vulgære, vulgære, frekke, i dårlig smak og upassende for utdannede, raffinerte eller kultiverte mennesker. Uhøflighet, lett sagt, er en del av vulgært språk.
Det vulgære språket brukes i daglig tale og finnes i alle menneskelige språk. Det tjener til å skrive ut en mer intens affektiv eller emosjonell tone til det som har blitt sagt, for å frigjøre spenninger fra den som snakker, eller rett og slett for å fornærme andre og søke kamp.
De er vanligvis ledsaget av vulgære gester eller visse ikoniske språk, og har en tendens til å ta opp temaer som tradisjonelt anses som tabu eller holdt hellige, for eksempel sex, foreldreskap eller morskap, visse deler av kroppen eller blasfemi. Noen ganger prøver de bare å latterliggjøre og karikere den andre.
Vi må imidlertid ikke forveksle vulgært språk med vulgære språk eller vernakulære språk. Sistnevnte begrep brukes i akademiske sammenhenger for å referere til språkene som snakkes i dag, i motsetning til de klassiske språkene i antikken, og noen ganger for å referere til de lokale dialektene eller språkene som snakkes i visse geografier.
Med andre ord, vulgære eller vernakulære språk tilsvarer moderne språk (som spansk, engelsk, russisk, mandarin, etc.), mens klassiske eller døde språk er de som ingen lenger snakker, men snarere er de. del av historien (som latin, gammelgresk, sanskrit, etc.).
Vulgariteter eller vulgariteter
I visse sammenhenger, begrepene vulgaritet og vulgaritet brukes som synonymer, det vil si som en måte å navngi de dårlige ordene som utgjør stygt språk. Men i andre sammenhenger skilles det vanligvis mellom bruken av begge ordene:
- Vulgaritet: Inkluderer uhøflighet, det vil si stygt språk.
- Vulgarismer: Fra et språklig synspunkt er de morfologiske enheter, det vil si bruk og vending av et språk, som ikke er styrt av språkets kultiverte norm, det vil si at de ikke er akademisk korrekte. Vulgarismene stammer vanligvis fra bruken av at språket ble gitt av de vulgære, eller av visse sosiale lag, og som av historiske grunner har overlevd, til tross for at det er, la oss si, "dårlig talt".
For eksempel verb bøyninger som haiga (i stedet for er), delen (i stedet for gi ham), la oss være (i stedet for er), fornøyd (i stedet for fornøyd), er tilfeller av vulgarisme der den kultiverte normen til formspråk, men som er ansatt i snakker hverdagen til mange personer, spesielt de med lavt utdanningsnivå.