Finger bein

De Finger bein tilhører de benete strukturer i de øvre ekstremiteter i det menneskelige muskel-skjelettsystemet. Med unntak av tommelen består alle fingre av tre individuelle bein (phalanges) som er forbundet med ledd.

Hva er et fingerbein?

Hånden er den funksjonelt svært komplekse menneskelige gripeinnretningen. Den består grovt sett av håndleddet, metacarpal og fingrene. De benete strukturer, dvs. de åtte karpale bein, fem metacarpale bein og 14 fingerben, danner den grunnleggende strukturen til hånden.

Fra et anatomisk synspunkt kobler fingrene distalt til de metacarpale benene og markerer praktisk talt håndens fem endelink. Fingerbenene til de fem fingrene, dvs. tommelen, pekefingeren, langfingeren, ringfingeren og lillefingeren, består hver av flere individuelle beinelementer, de såkalte phalanges. Kohesjonen og mobiliteten til bein er basert på artikulasjonen av disse individuelle fingerleddene, inkludert nødvendige muskler, sener og leddbånd.

Anatomi og struktur

Tommelfingrene består av to, ellers med alle andre fingre på tre. Med utgangspunkt i metacarpus distalt blir de konseptuelt delt inn i den grunnleggende, midtre og terminale falanx eller første (proksimale), andre (mediale) og tredje (distale) falanx.

Betegnelsen er basert på deres nærhet eller avstand til kroppsstammen. Strukturelt sett tilhører fallene, dvs. de benete fallene, de langstrakte rørformede bein, som består av to leddender dekket med brusk og en mellomaksel. Følgelig består de av en proksimal base, en kropp og et distalt hode. Den første falanxen, den proksimale falaksen, er vanligvis den lengste av fingerbenene, selv om lengden varierer med de forskjellige fingrene. Den midterste falanxen bør også plasseres mellom den distale og proksimale falanxen når det gjelder lengde. Den tredje lenken er den korteste sammenlignet med de andre koblingene.

De enkelte falanxene er forbundet med små ledd. De metacarpophalangeale leddene, som vanligvis kalles knokene, ligger mellom metacarpale bein og den tilhørende basale falanx. De to radene med ledd som er plassert mellom sokkelen i midten og midten og den midtre og terminale fallhinnen kalles fingrene for midtre og ende. De er også kjent som de proksimale og distale interfalangeale leddene.

Funksjon & oppgaver

Det er tre ledd på indeks-, mellom- og ringfingrene så vel som på lillefingeren: grunnleddet og de to interfalangeale leddene. De metacarpophalangeale leddene til fingrene 2 til 5 er funksjonelt tilordnet de såkalte eggleddene, som tillater to bevegelsesretninger: bevegelser til høyre og venstre side, dvs. nedover og adduksjon, så vel som forover og bakover bevegelser, dvs. bøyning og forlengelse.

De interfalangeale leddene er hengsleledd og har derfor en grad av frihet med bøyning (fleksjon) og strekking (forlengelse). Sammenlignet med de andre fingrene, er det bare to ledd på tommelen. Grunnleddet tilsvarer anatomisk og funksjonelt et sadel joint. Som for eggleddet, bevegelser i to retninger, d.v.s. Abduksjon og adduksjon samt fleksjon og forlengelse kan utføres. Hovedoppgaven til sadelleddet er opposisjonsfunksjonen, det vil si sammenstillingen av tommelen mot de andre fingrene. Håndens mangfoldige, presise bevegelsesegenskaper er basert på de leddede, fritt bevegelige fingrene.

Det målrettede samspillet mellom tommelen og de andre fingrene danner grunnlaget for de forskjellige presisjon og kraftgrep og dermed for finmotorikk, d.v.s. for komplekse bevegelsessekvenser. Den fine motoriske mobiliteten til fingrene er avgjørende for funksjoner som å gripe, berøre, støtte eller holde og gjør dem i stand til å håndtere og bevege objekter på en kontrollert og koordinert måte. I tillegg har fingrene en kommunikativ betydning, ettersom de er forutsetningen for gester, skriving eller til og med tegnspråk.

Sykdommer

Manglende fingre eller fingre som bare kan brukes i begrenset grad med tanke på funksjon, kan vanskelig hindre hverdagens handlingsevne. Årsaken til funksjonsbegrensningene eller begrenset mobilitet kan være forskjellige kliniske bilder, som revmatisme, gikt og slitasjegikt, men også brudd, svulster eller genetisk forårsaket misdannelser.

Polyartrose viser til degenerativ slitasje på flere ledd samtidig, spesielt på endene og midterste ledd på fingrene og sadelleddet til tommelen. Symptomene skyldes hovedsakelig for tidlig slitasje eller gradvis ødeleggelse av det beskyttende ledbrusk. Det skilles mellom Heberdens artrose, hvis endefugene på fingrene påvirkes, og Bouchards artrose, hvis fingrene medianledd. Artrose i tommelenes sadeledd er kjent som rhizarthrosis. Leddstivhet, hevelse i ledd eller følbar bule samt belastningsavhengig smerte og senere også smerter i ro er symptomatiske.

Når sykdommen utvikler seg, er det vanligvis ekstra uriktige holdninger som er assosiert med en endring i leddstrukturen. Leddene blir stadig mer begrenset i sin bevegelighet og kan til og med stive i patologiske stillinger. Lignende symptomer kan sees ved inflammatoriske systemiske sykdommer som revmatoid artritt, som også angriper og ødelegger leddene. Kurset er stort sett kronisk progressivt, men noen ganger også med tilbakefall og et veldig individuelt klinisk bilde. Medfødte misdannelser inkluderer på den ene siden adakty, der alle fingrene vanligvis mangler på den ene siden, og på den annen side polydaktisk med et for høyt antall fingre.

For klinodaktisk bøyes falanxene til siden, forårsaket av en isolert misdannelse eller som et samtidig symptom på genetiske sykdommer. Et brudd i fingrene kan påvirke basal, midtre eller terminale falanx. Årsaken til bruddet er vanligvis traumer, dvs. direkte ytre kraft på beinet.