Vi forklarer hva parallellisme i retorikk er, dens funksjon, hvilke typer som finnes og ulike eksempler. Også andre litterære skikkelser.
Hva er parallellisme?
I retorisk, er parallelliteten kjent som en litterær ressurs repetisjon, som består av gjentakelse av samme struktur i forskjellige setninger eller bønner, for å oppnå en rytmisk og sekvensiell effekt. Det vil si at det handler om å distribuere ord, setningene og/eller setningene parallelt i tekst, med respekt for en fast struktur.
Parallellene kan være av fire forskjellige typer, hver med sitt eget navn og klassifisert etter det formelle forholdet de etablerer mellom de gjentatte tekstsekvensene. Disse typene er:
- Isokolonet eller isosilabismen, kalt på en eller annen måte avhengig av om man snakker hhv prosa eller fra poesi, består av å gjenta en stavelselengde eller av leddsetninger eller sekvenser i setningen. For eksempel i vers av Tirso de Molina: "Til hennes døve sukk, / til hennes bønner, forferdelig, / til hennes løfter, rock".
- Parison eller syntaktisk parallellisme, som består av den strukturelle likheten mellom to eller flere sekvenser av prosa eller vers, på en slik måte at deres syntaktiske bestanddeler samsvarer nesten nøyaktig. For eksempel i versene til John Donne: "Jeg har elsket, mottatt og sagt, / men hvis jeg elsker, mottar, forteller, til jeg er gammel, / vil jeg ikke finne det skjulte mysteriet."
- Korrelasjon, som består i å oppnå en strukturell likhet ved å introdusere ord på symmetriske steder i setningen eller setningssekvensene. For eksempel i versene til Pedro Espinosa: "Dine vakre øyne og din søte munn / av guddommelig lys og duftende pust / misunner den klare solen og forguder vinden / på grunn av det den ene ser og den andre berører."
- Den semantiske parallellismen, som består av gjentakelse av betydningen av samme setning, men sagt på en annen måte. For eksempel i Salmer fra Bibelen: "De ugudelige tror at Gud glemmer, / at han dekker ansiktet sitt og aldri ser noe."
Eksempler på parallellitet
Følgende er andre eksempler på paralleller av forskjellige slag:
- I versene til William Shakespeare: «Å, for helvete hånden som laget disse hullene; / Forbannet er det hjerte som hadde hjerte til å gjøre det; / For faen blodet som dette blodet slipper ut”.
- I versene til Galmés de Fuentes: «Hun, som datter av konger, / er gravlagt ved alteret; / til ham, som grevesønnen, / noen skritt lenger tilbake ”.
- I prosaen til James Fenimore Cooper: "Den som skal frelses vil bli frelst, og den som er forutbestemt til å bli fordømt vil bli fordømt."
- I Luis Cernudas vers: «Beyond life / I want to tell you with death; / Utover kjærligheten, / vil jeg fortelle deg med glemsel ”.
- I Pablo Nerudas vers: «Det var tørst, sult, og du var frukten. / Det var duellen og ruinene, og du var miraklet”.
- I versene til Jaime Gil de Biedma: "Tilsynelatende er det mulig å erklære seg som en mann / Tilsynelatende er det mulig å si nei".
Andre litterære skikkelser
Foruten parallellitet, er det andre litterære skikkelser, som for eksempel:
- De synestesi, som består av blandingen i en setning av auditive, visuelle, smak, taktile sensasjoner, etc., på samme måte som metafor (synestetisk metafor).
- De hyperbatong, som består i å endre syntaks Vanlig av en frase for å oppnå en større uttrykkseffekt eller for å oppnå et visst rim.
- De asyndeton, som består av undertrykkelse eller utelatelse av lenker som naturlig vil gå i en enum, ved å bruke en pause (komma-intonasjon) i stedet.
- De polysyndeton, som er det motsatte av det forrige tilfellet, siden det består av normalt overdreven bruk av en nexus eller en konjunksjon innenfor en oppregning av noe slag.
- Paronomasia, som består av bruk av paronymer (ord med lignende lyder, men forskjellige betydninger) i setningen for å indusere ordspill, vanligvis med sans ironisk eller satirisk.