Pipamperon

Pipamperon er et antipsykotikum fra gruppen butyrophenones. Det har en beroligende effekt og er et av nevroleptika med lav potens (antipsykotika).

Hva er pipamperon?

Pipamperon heter også Dipiperone eller Floropipamide utpekt. Det er et medikament fra klassen av antipsykotika. Akkurat som haloperidol eller benperidol, tilhører pipamperon butyrophenones. Butyrofenoner er medisiner som er avledet fra 1-fenylbutan-1-on. De er foretrukket for behandling av schizofreni i psykiatriske fasiliteter.

Pipamperon er en av de nyrpotente nevroleptika. Sammenlignet med de veldig potente medikamentene fra gruppen av antipsykotika, er effekten av pipamperon ganske mild. Toleransen er proporsjonal, slik at stoffet også brukes i barne- og ungdomspsykiatri.

Farmakologisk effekt

Ulike messenger-stoffer tjener til å overføre signaler i kroppen. Messenger-stoffene i hjernen og nervesystemet kalles nevrotransmittere. En ubalanse i nevrotransmittere kan føre til mental sykdom. Nevrotransmitterne dopamin og serotonin er spesielt ofte involvert.

Pipamperon blokkerer hovedsakelig effekten av dopamin. Det binder seg til D2- og D4-reseptorer og forhindrer dermed dopamin i å dokkes med disse reseptorene. Pipamperon har dermed en antidopaminerg effekt. På det psykotropiske nivået øker dopamin drivkraften og motiverer. For høye dopaminnivåer mistenkes imidlertid for å utløse schizofreni.

Pipamperon blokkerer ikke bare dopamin, men også serotoninreseptorene. Det har en antipsykotisk, beroligende og opphissende undertrykkende effekt. En søvnfremmende effekt kan også observeres.

I motsetning til andre nevroleptika er pipamperon neppe antikolinerg, noe som betyr at det ikke hemmer nevrotransmitteren acetylkolin. Histamin 1-reseptorene påvirkes heller ikke.

Halveringstiden for pipamperon i blodet er 16 til 22 timer. Legemidlet brytes ned igjen via N-dealkylering og oksidasjon.

Medisinsk anvendelse og bruk

Pipamperon brukes til å behandle angst, søvnforstyrrelser og humørsvingninger. Det skal ha en regulerende effekt på nevrotransmitterbalansen og fremme søvn. Pipamperon sies også å redusere tilstander av spenning og aggressivitet.

Legemidlet er primært foreskrevet som et lett søvnhjelpemiddel. Hos eldre og hos mennesker med psykisk sykdom brukes imidlertid pipamperon som beroligende middel. Pipamperon brukes hovedsakelig hos barn for å redusere aggressivitet. I Sveits er stoffet også godkjent for behandling av kroniske psykoser.

Doseringen justeres alltid individuelt av spesialisten. Legemidlet er sneket inn for bedre toleranse. Det kan tas uavhengig av måltider.

Du finner medisinene dine her

Risiko og bivirkninger

Sammenlignet med andre nevroleptika tolereres Pipamperon relativt godt. Det er ingen antikolinergiske bivirkninger, men høyere doser kan føre til ekstrapyramidale motoriske lidelser. Bevegelsesforstyrrelser dukker hovedsakelig opp i ansiktet. Typisk er halskramper og det såkalte "kaninsyndromet". Den ufrivillige mumingen til pasienten minner om mumlingen til en kanin. Sittende rastløshet, rykninger, grimaser og ufrivillige bevegelser av ekstremitetene kan også forekomme.

Ondartet malignt syndrom kan forekomme i svært sjeldne tilfeller. Det manifesterer seg gjennom akinesi, ekstrem muskelstivhet, hypertermi med rik svette, kjeveklemme, mutisme, forvirring og bevissthetsforstyrrelser frem til koma. Det ondartede nevroleptiske syndromet kan være dødelig og er derfor en fryktet komplikasjon av nevroleptisk terapi.

Oftere opplever pasienter tap av matlyst, kvalme eller oppkast mens de tar den. Effekten på det endokrine systemet kan føre til hyperprolaktinemi. Resultatet er brystforstørrelse og menstruasjonsforstyrrelser.

På det kardiovaskulære nivået kan hjerterytmen akselereres, og blodtrykket for lavt. Hjertearytmier forekommer svært sjelden. Siden Pipamperon kan forlenge QT-intervallet, bør det ikke kombineres med andre aktive stoffer som også forårsaker en forlengelse av QT-intervallet. Disse inkluderer for eksempel diuretika.

Sentralt depressive medikamenter som sovepiller, antidepressiva, opioider eller alkohol kan øke den beroligende effekten av Pipamperon. Hvis Pipamperon gis i kombinasjon med antihypertensive medisiner, kan blodtrykket falle kraftig.

Kombinasjonen av pipamperon med dopaminantagonister som lisurid, bromocriptin eller levodopa anbefales heller ikke. I tillegg bør Pipamperon ikke gis sammen med medisiner som senker hjernens anfallsterskel. Ellers kan epileptiske anfall oppstå.