skattelovgivning (eller skattelov).

Lov

2022

Vi forklarer hva skatte- eller skattelov er, dens historie, prinsipper og kilder. Også, hva er skatter og hvilke typer som finnes.

Skatte- eller skatterett studerer reglene om skatt.

Hva er skatte- eller skattelovgivning?

Skatterett eller skattelov er en gren av finanslov dedikert til studiet av regler som etablerer og anvender skatter eller hyllester. Det handler med andre ord om studiet av skattekraften til Tilstand, det vil si av sine mekanismer for å skaffe inntekter for å finansiere offentlige utgifter, det vil si offentlige investeringer til fordel for felles fordel.

Vanligvis er skattelovgivningen interessert i de materielle (fysiske) eller prosessuelle (formelle) aspektene som vurderes i det juridiske systemet for skattespørsmål i et land. Det refererer også til settet med unntak, sanksjoner, protokoller og spesifikke bestemmelser som den administrerer skatteplikten gjennom hvert år.

I denne forstand kan to forskjellige grener skilles fra skatteretten, som er:

  • Den materielle skatteloven. Det tar seg av juridiske normer som opprettholder skattedisiplinen til en nasjon.
  • Formell skattelov. At han er interessert i rekken av trinn og normer som Staten må følge for å avgjøre hyllesten.

Forskjellen mellom disse to grenene er fleksibel og er ikke strengt trukket, siden begge er en del av samme juridiske og juridiske rammeverk.

Historie om skatte- eller skattelovgivning

Siden antikken har menneske har blitt organisert i samfunn orkestrert av en kan sentral. Denne makten ble holdt av faraoen, kongen, ypperstepresten eller, senere, føydalherrene eller den katolske kirken selv.

På forskjellige måter tjente hver enkelt til å organisere politisk, sosialt og økonomisk samfunnet. Det er derfor herskeren alltid var mottaker av hyllest eller skatt som ble samlet inn, ofte på en tvungen og voldelig måte, fra massene av arbeidere.

I det gamle Egypt, for eksempel, var hyllesten til farao en forpliktelse hvis brudd ble hardt straffet. Senere, i Romerriket, ble hyllest formelt konsolidert og de første og primitive formene for skattelovgivning dukket opp.

Etter inntreden i moderniteten og byggingen av de demokratiske, sekulære og liberale republikkene i Vesten, gikk hyllesten over i statens hender, administrert av Myndighetene skifte. Den består for tiden av store bokstaver, ikke lenger inne arter (produksjonspartier) som i gammel tid.

Prinsipper for skatte- eller skattelovgivning

Enhetsprinsippet innebærer at den som tjener mest betaler også mer.

Skatteretten er styrt av følgende generelle prinsipper:

  • Lovlighet av hyllesten. Under premisset nullum tributum sine lege, det vil si "det er ingen skatt uten lov", slår dette prinsippet fast at skatter bare kan utstedes av en lovlig konstituert makt, det vil si utstyrt med legitimitet og eksplisitt autorisasjon fra samfunnet som helhet. På samme måte fastslår den at ingen hyllest kan etableres på en slik måte at den i det minste bryter med lov.
  • Hyllestens obligatoriske karakter. Som navnet tilsier, tilsier dette prinsippet at hyllesten er en forpliktelse, hvorav ingen borger Ordinær er unntatt, og er ikke avhengig av den enkeltes betalingsvilje. Slik sett er det kollektive ønsket pålagt individet, for å sikre etterlevelse av loven. Unntakene fra dette prinsippet vil kun gis i loven som fastsetter det.
  • Hylle rettferdighet. I følge dette prinsippet har alle menneskene som utgjør samfunnet plikt til å bidra til dets vedlikehold, gjennom strategier skatter som staten dikterer. Et slikt bidrag må imidlertid gis rettferdig, tatt i betraktning deres inntekt og respektive kapasiteter, slik at skattetrykket fordeles jevnt rettferdig i hele samfunnet.
  • Ensartethet av hyllesten. Beskyttet av forestillingen om juridisk likhet, tillater dette prinsippet en viss "skatteulikhet" som krever flere bidrag på grunn av samme skatt til de som tjener mest i et samfunn.
  • Hyllest reklame. Dette prinsippet slår i enkle ord fast at skattesaken skal være offentlig, det vil si at den ikke må ha rom for hemmeligheter eller privat ledelse, men at alt må gjøres under andres fulle blikk, for å minimere marginene til korrupsjon og sikre overholdelse av prinsippene ovenfor.
  • Hylles sikkerhet. Etter dette prinsippet er det ikke nok at loven oppretter avgiften, men den må også være ledsaget av alle nødvendige bestemmelser for regulering, kontroll og gjennomføring, slik at det er størst mulig sikkerhet om dens virkemåte.
  • Ingen inndragning av hyllesten. Dette prinsippet er etablert for å sikre at staten ikke kan forsøke, gjennom hyllest, mot privat eiendom. Det er derfor det tilsier at hyllesten betalte for en god eller service det kan ikke utgjøre alle goder eller tjenester, siden det vil utgjøre dets konfiskering av staten.
  • Innsamlingsøkonomi. Selv om staten er i stand til å opprette og administrere skatter, kan den i henhold til dette prinsippet bare gjøre det for å garantere sin egen eksistens og vedlikehold, ikke for anrikningsformål av noe slag. Av den grunn vil den ikke kunne kreve av innbyggerne mer enn det som er strengt nødvendig for å fortsette driften.

Kilder til skatte- eller skattelovgivning

Kildene til skattelovgivningen er generelt begrenset til det som er etablert av læren, det vil si til de formelle bestemmelsene som er tenkt i lover, forskrifter, dekreter, internasjonale traktater og rettsvitenskap. Alt dette innenfor de juridiske rammene fastsatt av Magna Carta eller nasjonal grunnlov.

Skatter

Vi kaller skatter eller hyllest til en rekke monetære forpliktelser etablert ved lov, gjennom hvilke alle borgere bidrar til statens vedlikehold. Nevnte forpliktelse er lovfestet i selve rettssystemet.

Dens etterlevelse kan og bør utøves av staten, bemyndiget av loven selv til å utøve en proporsjonal straff i tilfelle en innbygger ikke overholder den. Formålet med disse skattene er å garantere muligheten for statens eksistens og sosialpakten som gjennom dens lover og dekreter garantier.

Skattetyper

Grovt sett kan hyllestene klassifiseres i:

  • Skatter på inntekt, overskudd og kapital. Det vil si beløp beregnet fra innbyggernes ikke-lønnsinntekt.
  • Bidrag til trygd. De er deler av lønnen til arbeidere som er bestemt til trygdesystemet som finnes i ditt land, som du kan ha i nødstilfeller Helse eller i form av alderspensjon når den tid kommer.
  • Skatt på arbeid. Gjennom hvilken staten skattlegger eierne av store virksomhet Y Virksomhet.
  • Skatter på eiendom. Beregnet på en slik måte at de som besitter flere eiendeler enn strengt tatt nødvendig bidrar forholdsmessig til Staten.
  • Skatter på varer og tjenester. Gjennom hvilken staten mottar en del av pengene bestemt til et kjøp, utleie eller kommersiell drift som utføres.
  • Andre skatter. Bestemt til å vurdere visse forhold, arrangementer eller selskaper.
!-- GDPR -->