Vi forklarer hva stoffets aggregeringstilstander er, hvordan de kan klassifiseres og noen egenskaper ved hver enkelt.
Materie kan gå fra en aggregeringstilstand til en annen ved å endre dens temperatur og trykk.Hva er tilstandene for aggregering av materie?
Når vi snakker om aggregeringstilstander eller faser av saken, refererer vi til de forskjellige fasene eller måtene det er mulig å finne kjent materie på (rene stoffer eller blandinger) og som avhenger av typen og intensiteten til de attraktive kreftene mellom partikler som utgjør saken (som f.eks atomer, molekyler, etc.).
Fire tilstander av aggregering av materie er hovedsakelig kjent: fast tilstand, den flytende tilstand, den gassformig tilstand og plasmatilstand. Det er også andre mindre hyppige, som fermioniske kondensater, men disse formene forekommer ikke naturlig i miljø.
Hver av aggregeringstilstandene har forskjellige fysiske egenskaper, som f.eks volum, flyt eller utholdenhet, til tross for at det ikke er noen reell kjemisk forskjell mellom en tilstand og en annen. For eksempel fast vann (is) og flytende vann (Vann) er kjemisk identiske.
Materie kan tvinges til å gå fra en tilstand av aggregering til en annen, bare ved å endre temperatur og Press hvor den er. Dermed kan flytende vann kokes for å bringe det til gassform (damp) eller den kan avkjøles nok til å bringe den til en fast tilstand (is).
Disse prosessene med transformasjon fra en tilstand av aggregering av materie til en annen er vanligvis reversible, men ikke uten en viss margin for tap av stoffet. De prosesser mest kjent er følgende:
- Fordampning. Det er prosessen som ved introduksjon kalori energi (varme), blir en del av massen til en væske (ikke nødvendigvis hele massen) omdannet til gass.
- Koking eller fordampning. Det er prosessen der hele massen av en væske omdannes til en gass ved tilførsel av varmeenergi. Faseovergangen skjer når temperaturen overstiger Kokepunkt av væsken (temperatur ved hvilken trykket til væskens damp er lik trykket som omgir væsken, derfor blir det damp).
- Kondensasjon. Det er prosessen der en gass omdannes til en væske når man fjerner varmeenergi. Denne prosessen er i strid med fordampning.
- Likvefaksjon. Det er prosessen der når trykket øker mye, omdannes en gass til en væske. I denne prosessen utsettes også gassen for lave temperaturer, men det som kjennetegner den er det høye trykket gassen utsettes for.
- Størkning. Det er prosessen som ved å øke trykket kan en væske forvandles til et fast stoff.
- Fryser. Det er prosessen der når man fjerner varmeenergi, blir en væske til et fast stoff. Faseovergangen skjer når temperaturen tar verdier lavere enn frysepunktet til væsken (temperaturen som væsken størkner ved).
- Fusjon. Det er prosessen som ved å tilføre varmeenergi (varme), kan et fast stoff forvandles til en væske.
- Sublimering. Det er prosessen der ved tilførsel av varme, blir et fast stoff omdannet til en gass, uten først å gå gjennom flytende tilstand.
- Deponering eller omvendt sublimering. Det er prosessen som når varme fjernes, blir en gass til et fast stoff uten først å gå gjennom flytende tilstand.