• Hva er de spesifikke eller iboende egenskapene til materie?
• Fysiske egenskaper
• Kjemiske egenskaper

Vi forklarer hva de spesifikke egenskapene til materie er og hovedkarakteristikkene til hver av dem med nyttige eksempler.

Materiens egenskaper lar oss klassifisere den og finne ut mer om dens opprinnelse.

Hva er de spesifikke eller iboende egenskapene til materie?

Spesifikke egenskaper er egenskaper som bare noen former for materie har.

De saken som vi vet har mange egenskaper som gjør at vi kan klassifisere den, bestille den og finne ut mer om dens opprinnelse. Noen av disse egenskapene er generelle, det vil si deles med alle former for materie som vi kjenner til, som f.eks lengde, den vekt eller volum.

Det er også spesifikke egenskaper ved materie, det vil si egenskaper som bare noen former for materie har, og som lar oss skille en kropp fra en annen, ett element fra et annet eller ett substans av andre. De kalles essensielle eller spesifikke egenskaper, siden de er unike avhengig av typen fag som studeres.

Disse egenskapene har hovedsakelig å gjøre med naturen selv og materiens fysiske oppførsel, det vil si dens tilbakevendende reaksjon på visse stimuli. Materie av samme type, for eksempel av samme element, vil alltid oppføre seg likt siden det alltid har de samme spesifikke egenskapene.

Å kjenne de spesifikke egenskapene til et materiale er veldig nyttig. Et eksempel på dette er de fysiske separasjonene av komponentene i en blanding. Mange ganger brukes de for å oppnå dette metoder som destillasjon, basert på forskjellen mellom kokepunktene til komponentene i blandingen.

Blant de spesifikke egenskapene til materie kan vi finne fysiske egenskaper og kjemiske egenskaper.

Fysiske egenskaper

De definerer måten og tilstanden materie kan deles i.

• Tetthet. Begrepet tetthet kommer fra feltet av fysisk og kjemi og henspiller på forholdet som eksisterer mellom masse av et stoff (eller en kropp) og dens volum. Det er en iboende egenskap ved materie, siden den ikke avhenger av mengden stoff som vurderes. For eksempel kan ett kilo tre og ett kilo bly lett skilles ut ved sin tetthet, som er mye høyere i tilfelle av lede.
• Smeltepunkt. Smeltepunktet er temperatur som en fast gå til flytende tilstand. For at dette skal skje, må varme tilføres det faste stoffet til dets temperatur overstiger smeltepunktet og går over i væskefasen. Denne egenskapen er forskjellig for hvert stoff. For eksempel smelter bly ved 327,3ºC, aluminium ved 658,7ºC og jern ved 1530ºC.
• Elastisitet. Elastisitet er materiens evne til å gjenvinne sin opprinnelige form, så snart påføringen av en makt som tvang henne til å forandre seg (deformerende kraft). Noen elementer har formminne, det vil si at de går tilbake til sin opprinnelige form så snart vi slutter å tvinge dem til å ha en annen. Dette er tilfellet med gummi eller gummi, men ikke med aluminium (som forblir som det er når det deformeres) eller glass (som ikke deformeres, det bare går i stykker).

Elastisitet er materiens evne til å gjenvinne sin opprinnelige form.

• Lysstyrke. Lysstyrke er materiens evne til å reflektere visse spektre av lys og det er typisk for metalliske eller mineralske elementer. Denne glansen kan være metallisk, adamantin, perleaktig eller glassaktig, avhengig av hvilket stoff vi bruker som referanse (metall, diamant, perlemor eller glass).
• Hardhet. Hardhet er den naturlige motstanden til visse materialer mot å bli riper eller penetrert av et annet materiale. For eksempel er materialer som diamant, som har høy hardhet, vanskeligere å penetrere enn materialer som gips, som har svært lav hardhet.
• Kokepunkt. Kokepunktet er temperaturen der trykket av damp av en væske med trykket utenfor væsken. Væske-dampfaseovergangen skjer når temperaturen på væsken overstiger kokepunktet. Det leveres tilstrekkelig til dette varme til væsken, slik at Kinetisk energi hans partikler (energi de besitter på grunn av deres bevegelse) og gå til dampfasen. For eksempel er kokepunktet for vann 100ºC og for kvikksølv er 356,6ºC.

Kokepunktet er overføringen fra væske til gassform.

• Elektrisk ledningsevne. Elektrisk ledningsevne er graden som et materiale tillater elektrisk energi bli kjørt gjennom den. Denne egenskapen avhenger av materialets struktur og temperaturen. Noen materialer er bedre ledere enn andre, for eksempel er metaller gode ledere. Det finnes også materialer som kalles isolatorer, som ikke leder elektrisk strøm. For eksempel: glass, plast, tre og papp.
• Termisk ledningsevne. Termisk ledningsevne er i hvilken grad et materiale kan lede varme (varme og temperatur er forskjellige begreper). Denne egenskapen avhenger av materialets struktur, av temperaturen, av faseendringene til materialet (for eksempel isvann), blant andre faktorer. De fleste metaller er gode varmeledere, og materialer som f.eks polymerer de er dårlige varmeledere. Noen materialer, som kork, er varmeisolatorer og leder ikke direkte varme.

Kjemiske egenskaper

De definerer reaktiviteten til materie, det vil si når en materie blir en ny.

• Reaktivitet. Reaktivitet er et materiales evne til å reagere mot et annet materiale.
• Brennbarhet. Grad eller grad i hvilken et stoff brenner, kan man i daglig tale si at det tar fyr. Forbrenning skjer gjennom en reaksjon av oksidasjon. Stoffer med høy brennbarhet kalles "drivstoff". Drivstoff godt kjent i hverdagen er bensin og alkohol.
• Surhet. Det er kvaliteten et stoff har for å oppføre seg som en syre. Syrer er stoffer som den resulterende løsningen har når de er oppløst i vann pH mindre enn 7 (rent vann har en pH = 7).
• Alkalinitet. Et stoffs evne til å nøytralisere en syre. Du kan si, for å motvirke effekten.