Vi forklarer hva psykopatologi og psykiske lidelser er. Det biomedisinske perspektivet og eksempler på psykopatologiske lidelser.
Psykopatologi studerer psykiske lidelser.Hva er psykopatologi?
Psykopatologi er disiplin som analyserer motivasjoner og de spesielle egenskapene til psykiske sykdommer. Denne studien kan gjennomføres med ulike tilnærminger eller modeller, blant annet det biomedisinske, det psykodynamiske, det sosiobiologiske og det atferdsmessige kan nevnes.
Ordet psykopatologi kan referere til:
- Det området av Helse som beskriver og systematiserer endringene som skjer i atferden til Mennesker og som ikke kan forklares gjennom modning eller utvikling av individet og er kjent som psykologiske lidelser.
- Til studieområdet til psykologi som fokuserer på å studere de usunne sinnstilstandene til individer, som vi allerede har nevnt.
Det følger at evt oppførsel som forårsaker ubehag, noen hindringer eller funksjonshemming som en konsekvens av forverring av kognitive hjernefunksjoner, er sannsynlig å kalles psykopatologi.
Psykopatologi er en disiplin som studerer det unormale, det avvikende, det mistilpassede, det forstyrrede, det uorganiserte, etc; hvis interesse er fokusert på arten og årsakene til unormal eller psykopatologisk atferd og utgis som objektiv viktigste å oppdage lover som regulerer unormal eller patologisk atferd gjennom vitenskapelig metode.
Interessen for psykopatologi ligger i naturen og årsakene til unormal eller psykopatologisk atferd. Imidlertid er det vanskelig å fastslå absolutt og med total presisjon hva som skal forstås ved unormal eller psykopatologisk atferd, og det er derfor det er nyttig å vite hva som er kriteriene eller parameterne som vil tillate oss å gå inn i feltet unormal eller psykopatologisk.
Biomedisinsk perspektiv på psykopatologi
Det biomedisinske perspektivet til psykopatologi tar for seg psykiske lidelser som enhver annen type sykdom, med tanke på at psykopatologiske endringer genereres av underliggende biologiske abnormiteter (genetiske, biokjemiske eller nevrologiske). Derfor bør behandlingen fokuseres på å korrigere disse organiske rotavvikene.
I denne forstand kan det sies at unormal oppførsel er en sykdom som lider av den patologiske funksjonen til en del av kroppen. Disse sykdommene er relatert til endringer i hjernedelen, som kan være anatomiske (størrelsen eller formen til visse hjerneregioner er ikke innenfor de normale kanonene) eller biokjemiske (når de biokjemiske elementene som bidrar til nevronal funksjon har sin funksjon. endret).
Psykopatologi forstår at psykiske lidelser kan være:
- Økologisk De som har åpenbare fysiske årsaker, som Alzheimers.
- Funksjonell. De skaper unormale atferdsmønstre som ikke gir noen konkrete bevis på organiske abnormiteter i hjernen.
Eksempler på psykopatologiske lidelser
Når det gjelder psykopatologiske lidelser som utvikler seg under spedbarnsalderen, barndommen eller ungdomsårene til et individ, kan vi fastslå at det er flere typer, blant annet:
- Mental retardasjon.
- Kommunikasjonsforstyrrelser (fonologisk, stamming, etc.)
- Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
- Forstyrrelser av læring.
- Tic lidelser.
- Svelging og spiseforstyrrelser.
Ved utviklingsforstyrrelser inkluderes de som antar at vedkommende lider av funksjonshemming på ulike nivåer. Innenfor denne kategorien skiller seg for eksempel ut av den autistiske lidelsen, som begynner i barndommen og oversettes til en rekke funksjonshemminger på det psykologiske området og også i det atferdsmessige.
De fem sansene påvirkes av avvik hos autister som i tillegg er preget av å være stille, knapt le, har begrensninger mht. Språk Y kommunikasjon og på et fysisk nivå har de en rekke mangler i lateralisering.
På samme måte, innenfor de psykopatologiske utviklingsforstyrrelsene, er det også den som er kjent som Retts lidelse, som forekommer hos kvinnekjønnet og som til en viss grad ligner autisme. En mental retardasjon så vel som en hengivenhet i den motoriske koordinasjonen er de to kjennetegnene til pasientene med dette syndromet som antar at de har en alvorlig funksjonshemming på mange måter.
Til slutt er det interessant å merke seg at atferdsmodellen for psykopatologi ikke markerer forskjeller mellom patologisk atferd og normal atferd, siden begge er et resultat av læring betinget av miljøet eller miljø. Derfor legges det stor vekt på miljøpåvirkninger fremfor biologiske eller genetiske. Behandling i denne modellen dreier seg om både åpen og utledet atferdsendring.