avstemming

Tekster

2022

Vi forklarer hva en undersøkelse er, dens typer, egenskaper og hva de er til for. Også eksempler og hvordan du forbereder en spørreundersøkelse.

Undersøkelser gjør det mulig å innhente statistiske data.

Hva er en undersøkelse?

Undersøkelser er en type instrument for å samle inn data informasjon, som består av et forhåndsdesignet sett med standardiserte spørsmål, rettet til et sosialt representativt utvalg av individer, for å kjenne deres meninger eller visjoner angående problemer eller saker som påvirker dem.

Disse spørsmålene er alltid utformet på forhånd av teamet til undersøkelser, i følge hypotese at de søker å underkaste seg den empiriske verifiseringen av opinionen. Derfor kan de være av to forskjellige typer:

  • Åpen, når respondenten kan svare på spørsmålene med egne ord, noe som gir dem større Frihet av respons og lar deg nå en større dybde i dem, for eksempel å svare på årsaken til det som ble sagt, eller å få nye og annerledes svar.
  • Lukket, når respondenten blir tilbudt et sett med mulige svar og bedt om å velge det som passer best for deres mening. Disse svarene har den fordelen at de er enkle og enkle å summere og kvantifisere for å få statistiske data.

Spørresøknaden er en metode veldig vanlig i forskjellige typer forskning, når de krever løfting av data statistikk, sammenstilling av meninger eller noen form for massiv konsultasjon som gjør det mulig senere å bli tolket for å innhente konklusjoner. Politisk, markeds- eller evaluering av tjenester er noen mulige eksempler på dette.

Undersøkelsens egenskaper

Generelt kjennetegnes undersøkelsene av følgende:

  • En metode for observasjon ikke direkte fra virkelighet, det vil si formidlet av de spurte personenes mening: vi stoler på deres mening, vi kan ikke observere dem i deres virkelige liv for å vite om det de svarer er sant eller ikke.
  • Det er et enkelt, rimelig forskningsverktøy med en massiv og standardisert applikasjonskapasitet.
  • Det er den enkleste og mest effektive måten å få massiv tilgang til subjektiviteter av allmennheten. De er ideelle når det kommer til et veldig bredt publikum.
  • Returnerer ansvarlige resultater, uttrykt i prosenter, som deretter må tolkes av forskere.
  • Det krever videre studier og større kontroll for å unngå prøvetakingsskjevhet, det vil si at svarene allerede bestemmes av selve spørsmålene.

Hva er undersøkelsene til for?

Generelt er undersøkelser ment å måle forholdet mellom visse variabler demografiske, sosiale og økonomiske, samt mønstrene og proporsjonene som kommer ut av dem, og som gjør det mulig å få en form for konklusjon om et bestemt emne.

Dette betyr at de er et verktøy for å fange, fra et tilfeldig utvalgt utvalg, en tilnærming til flertallets mening (det vil si subjektiviteten) til publikum angående nevnte emne.

Typer undersøkelser

Digitale undersøkelser gjennomføres med spesialisert programvare.

Det finnes flere typer undersøkelsesklassifisering, avhengig av hvilke kriterier som tas i betraktning. For eksempel, hvis vi ser på logikken uttrykt i undersøkelsen, vil vi ha to klassifiseringskategorier:

  • Avstemninger beskrivende, som, som navnet indikerer, har som mål å beskrive tilstanden til spørsmålet, det vil si at de søker å gjenspeile den nåværende statusen til problemstillingen som undersøkelsen dreier seg om.
  • Avstemninger analyser, som ikke er begrenset til beskrivelsen av det aktuelle emnet, men forfølger en slags forklaring eller hvorfor i denne forbindelse. For dette er minst to forskjellige variabler vanligvis kontrasterte og innbyrdes relaterte.

På den annen side, hvis vi ser på den fysiske metoden som ble brukt for å gjennomføre undersøkelsen, vil vi ha:

  • Papir- og blyantundersøkelser (PAPI), der respondenten må fylle ut eller merke sirklene til alternativene de anser som riktige eller passende, eller skrive svaret som etterspørres med egen håndskrift.
  • Telefonundersøkelser (CATI), brukt gjennom et datastyrt system som ber klienten om å skrive inn tallene som tilsvarer alternativene som han anser som riktige i hvert spørsmål, og føre en oversikt over hva som ble valgt.
  • Digitale eller nettundersøkelser (CAWI), utført på nett, gjennom datasystemer som f.eks Internett, eller biter av programvare Spesialisert seg på datamaskiner, smarttelefoner, nettbrett osv.

Hvordan gjennomføres en undersøkelse?

For å forberede en undersøkelse, er det tilrådelig å følge følgende trinn:

  • Definer mål av avstemningen. Først og fremst bør du vite hva du ønsker å finne ut med undersøkelsen, det vil si hvilken type informasjon du skal søke og til hvilke formål. Bare med denne klare kan du designe metodikk riktig for resultatene du leter etter.
  • Definer og avgrens befolkning å kartlegge. Nå som du vet hva du leter etter, er det på tide å tenke på hvem som bør spørre om det. Populasjonen din som skal undersøkes må være passende for at svarene skal gi mening, og gyldigheten av konklusjonene dine vil også avhenge av det. Tenk på det slik: Hvis du bare spør vennene dine om du er en god fyr, er sjansen stor for at undersøkelsen vil bekrefte at du er det, for hvis de trodde du ikke var det, ville de vært vennene dine?
  • Design spørreundersøkelsen. Fra skjæringspunktet mellom de to foregående punktene er dette tredje utledet: hvis vi vet hva vi vil finne ut, og vi vet hvem vi skal spørre om det, gjenstår det bare å vite hvordan vi kan spørre det. Det er forskjellige teknikker og modeller for dette, men generelt er det alltid tilrådelig å gå fra det mest generelle til det mest spesifikke, gjennom et ordnet og hierarkisk sett med korte spørsmål, slik at respondenten ikke mister entusiasme i å svare. Du bør også ta vare på undersøkelsens estetikk og utseende, og verifisere at spørsmålene dine ikke allerede inneholder svarene du leter etter, at de ikke induserer en bestemt måte å tenke på og at de er respektfulle og enkle å forstå.
  • Bruk undersøkelsen. Det er tid for lakmustesten: undersøkelsen din må gå til målgruppen din og samle inn ønsket informasjon. For å gjøre dette må du koordinere teamet ditt og utføre arbeidet på en metodisk og organisert måte, som i minst mulig grad påvirker måten respondentene svarer på. Hvis du er ute etter forklarende og dype svar, er det ikke hensiktsmessig at undersøkelsen din for eksempel skal være på telefon.
  • Analyser innhentede data. Undersøkelsen ville ikke vært noe uten tolkningen av dataene dine innhentet, uttrykt i statistiske prosenter eller på annen måte. Hvis alt gikk bra, bør du ha et utvalg som gjør at du kan komme til en form for konklusjon, selv om den konklusjonen er at undersøkelsen ikke har klart å fastslå hva du var ute etter. I så fall må du gå tilbake til begynnelsen av disse trinnene og utforme undersøkelsen på nytt, med tanke på feilene i ditt første forsøk.

Eksempler på undersøkelser

Noen undersøkelseseksempler på nett er som følger:

  • Undersøkelse om COVID-19 utført av Institutt for samfunnsvitenskap i UADE (Argentina). I denne lenken finner du rapporten om hvordan undersøkelsen ble brukt og du vil kunne se spørsmålene dine, samt resultatene som er oppnådd uttrykt i grafer.
  • Forbrukervaneundersøkelse 2016 utført av Deltakelsestabellen (en gruppe forbrukerforeninger i Spania). I dette noe omfattende dokumentet finner du den detaljerte rapporten over informasjonen som ble innhentet med undersøkelsen og selvfølgelig undersøkelsesmodellen som ble brukt.
  • Undersøkelse om bruken av sosiale nettverk utført av studenter ved Autonomous University of Durango (Mexico). I dette tilfellet vil du kunne svare på undersøkelsen selv, og dermed se den «fra innsiden» som en av respondentene.

Spørreundersøkelse og intervju

Vi bør ikke forveksle undersøkelser med intervjuer. I intervjuer Åpne og muntlige spørsmål har en tendens til å dominere, og søker sak til sak for å finne en rekke subjektive svar, på samme måte som en veldig formell samtale.

De mangler allsidighet undersøkelser, siden de for eksempel ikke kan be samtalepartneren om å velge fra et forhåndsbestemt utvalg av alternativer. I tillegg har interaksjonen mellom intervjueren og intervjuobjektet en tendens til å ha mye vekt i intervjuer, mens undersøkelsene har en tendens til å være mye raskere og anonyme.

Til slutt er det også viktig å skille mellom spørreskjemaer, som er ordnede sett med spørsmål, veldig lik undersøkelser, beregnet på å evaluere en person utelukkende, slik det skjer ved høyskoleeksamener. I stedet forfølger undersøkelser et sett med tolkbar informasjon, uten at det finnes korrekte og uriktige, gyldige og ugyldige svar.

!-- GDPR -->