• Hva er en demokratisk regjering?
• Kjennetegn på en demokratisk regjering
• Hvordan fungerer en demokratisk regjering?
• Typer demokrati

Vi forklarer hva en demokratisk regjering er, hvilke typer som finnes og hva de kjennetegner. Også hvordan det fungerer.

Demokrati anses i Vesten som den beste styreformen.

Hva er en demokratisk regjering?

EN Myndighetene demokratisk er en modell fra ledelse av Tilstand som oppfyller minimumskravene for å bli vurdert demokrati. Det vil si når kan politisk administreres ut fra prinsippet om suverenitet av byene.

I en demokratisk regjering kan folket bestemme hvordan de vil bli styrt, innenfor en minimumsramme av garantier som sikrer Frihet, den likestilling og Rettferdighet.

Demokrati er et ekstremt eldgammelt styresett, grunnlaget for det ble lagt av grekerne i klassisk tid. Den dukket opp igjen i Vesten etter det gamle regimets fall og republikkens tilbakekomst som en modell for statlig organisering.

For tiden er det metoden for flertallsregjering i verden. Det fungerer imidlertid ikke alltid på samme måte i alle land, og det fungerer heller ikke alltid perfekt.

Faktisk, av de 165 medlemsnasjonene i forente nasjoner (FN), demokratiindeksen (Demokratiindeks, på engelsk) utarbeidet av etterretningsenheten til Økonomen skiller fire blokker av land, ordnet etter hvor demokratisk deres regjeringsmetode er:

• Fullstendige demokratier (20 land, 12 % av totalen)
• Imperfekte demokratier (55 land, 32,9 % av totalen)
• Hybridregimer (39 land, 23,4 % av totalen)
• Autoritære regimer (53 land, 31,7 % av totalen)

Uansett har demokratiske regjeringer brakt til sine folk noen av de mest blomstrende stadiene av velstand, frihet og sosial og kulturell fremgang. I Vesten regnes de som de beste metode mulig regjering, og oppmuntres av ulike internasjonale og regionale organisasjoner.

Kjennetegn på en demokratisk regjering

Minimumsegenskapene til en demokratisk regjering er:

• Det er en Rettssikkerhet. Dette betyr at alle innbyggere de er de samme før lov, som brukes med like kriterier uten å diskriminere på noen måte mellom innbyggere, alltid ledet av innholdet uttrykt i lovene og i den nasjonale grunnloven.
• Det er pålitelige valg. De politiske myndighetene (de av utøvende makt Y lovgivende, generelt) velges fritt av folket, gjennom universelle, hemmelige og legitime valg, uten manipulasjon eller tvang av stemmen fra noe parti.
• Det er uavhengighet av krefter. Det kan ikke være noe demokrati uten offentlige makter Uavhengige som overvåker hverandre og lar den politiske debatten foregå på en organisert og sunn måte, uten at noen statlig myndighet påtvinger seg de andre og disponerer Staten etter eget ønske, slik tilfellet er i autokratier.
• De menneskerettigheter universell. Staten garanterer forsvar og beskyttelse av alle umistelige minimumsrettigheter menneske leve, som er retten til liv, til identitet, til frihet, til jobb osv.
• De ytringsfrihet. Selv om det er inkludert i grunnleggende menneskerettigheter, skiller vi det fordi ytrings- eller pressefriheten er det som lar dem eksistere media uavhengige som utfordrer regjeringen og informerer offentligheten om hva som skjer, fri for sensur og gjengjeldelse mot journalister.

Hvordan fungerer en demokratisk regjering?

Ulike politiske meninger kommer til uttrykk i et demokrati.

Demokratiske regjeringer fungerer på grunnlag av representasjon og politisk deltakelse. Nasjonal suverenitet, det vil si evnen til å ta grunnleggende nasjonale beslutninger, ligger i demokratier i helheten av befolkning ("landsbyen").

De ulike politiske meninger og tendenser til tenkte De må kunne uttrykke seg og ta del i debatten om hvordan de skal håndtere storfekjøtt offentlighet, altså det offentlige, republikken.

Således er folkevalgte, valg- eller andre konsultasjonsmekanismer mekanismene som demokratiet bruker for å kjenne suverenens mening og velge embetsmenn og representanter som har ansvaret for å utføre den. Den visjonen som oppnår mest folkelig støtte, i samsvar med landets valglover, vil seire.

Men i demokratier kan ikke alt settes til avstemning: ingenting som går mot selve demokratiet, eller mot noens grunnleggende rettigheter, eller som bryter med rettsstaten, kan stemmes over. For å garantere nevnte drift, har de offentlige maktene autonomi og myndighet:

• De utøvende makt. Det er den som representerer statens ledelse, og foreslår regjeringens plan for landet om å marsjere mot felles velferd.
• De lovgivende makt. Han er ansvarlig for å utarbeide, endre eller oppheve lovene og føre tilsyn med den utøvende maktens handlinger. I tillegg består det vanligvis av et parlament der de ulike politiske kreftene og politiske partiene som gjør livet i landet har en stemme.
• De fullmakt. Han har ansvaret for å tolke lovene og sikre etterlevelse av dem, samt forsvare grunnlovens veiledende prinsipper. De er den eneste offentlige makten som ikke er valgt ved avstemning, men ved utnevnelse av den lovgivende makt.

De offentlige maktene består på denne måten av representanter som har en viss myndighetsmargin til å bestemme på vegne av folket. Avhengig av demokratimodellen vil denne representative karakteren være større eller mindre, og folket vil være mer eller mindre involvert i den endelige beslutningen om statens oppførsel.

Typer demokrati

Direkte demokrati ble opprettet i antikkens Hellas.

Det er to typer demokrati, i henhold til deres måte å konsultere suverenen på:

• Direkte eller deltakende demokrati. I likhet med implementeringen i Athen av Antikken, er den som foretrekker direkte konsultasjon med folket for beslutningstaking viktig, gjennom folkeavstemninger og folkeavstemninger, der også folket selv engasjerer seg. Dermed krever det en større margin for folkelig deltakelse og kan være mer tidkrevende, siden konstante konsultasjoner krever vær, innsats og ressurser.
• Indirekte eller representativt demokrati. Det er en der folket velger sine representanter slik at de på sin side tar politiske beslutninger på deres vegne. Med andre ord overfører de deler av sin suverenitet til disse representantene, og handler dermed indirekte i statens oppførsel.

På den annen side er det mulig å snakke om parlamentariske demokratier, når den største andelen av politisk makt faller på den lovgivende, og presidentdemokratier når den største andelen av politisk makt faller på figuren til presidenten (den utøvende).