utredningsprosjekt

Kunnskap

2022

Vi forklarer hva et forskningsprosjekt er og delene som utgjør det. Også fremgangsmåten for å lage en og eksempler.

Et forskningsprosjekt er en rapport før man utfører eksperimenter.

Hva er et forskningsprosjekt?

Et forskningsprosjekt forstås som et metodisk dokument, ofte akademisk, som forklarer og beskriver i detalj sett med prosedyrer som skal gjennomføres,hypotese som med dem forfølges og den bibliografiske støtten er tilgjengelig, for en utforskning som skal komme i et spesifikt kunnskapsområde:Vitenskaper, samfunnsfag, humaniora osv. Det handler om en rapportere spesialisert før du utfører eksperimenter eller dokumentaranmeldelser.

Forskningsprosjekter brukes vanligvis innen det akademiske og vitenskapelig-teknologiske felt, siden de er områder som i utgangspunktet utdanner forskere og som har Prosjekter finansiert for å utvikle et bestemt område av menneskelig kunnskap.

Forskningsprosjekter blir vanligvis evaluert av en spesialisert og upartisk jury, som må avgjøre om forskeren eller gruppen av dem foreslår en undersøkelser Mulig, verdifullt og verdig til å gi deg en høyskolegrad eller finansieringsavgift (og til og med begge deler).

De avhandling grad, i den forstand, er vanligvis innledet av et forskningsprosjekt hvor det blir gjort klart hva som er ment å gjøres og hvordan.

Deler av et forskningsprosjekt

I et forskningsprosjekt skal målene være spesifikt forklart.

Vanligvis inneholder et forskningsprosjekt de fleste av følgende elementer:

  • Foreløpig tittel. Et arbeidsnavn på undersøkelsen, som foreløpig oppsummerer temaet som skal tas opp og fokuset.
  • Problemstilling. EN introduksjon til emnet for undersøkelsen, med vekt på de mest relevante aspektene for den og spørsmålene som skal løses.
  • Bakgrunn. En gjennomgang av tidligere forskning om samme eller lignende emner, som forklarer hvordan den skiller seg og hvilke aspekter som er arvet fra dem.
  • Berettigelse. Nært knyttet til ovenstående gir den et perspektiv på hvor mye forskning vil bidra til kunnskapsfeltet den er satt inn i og hvorfor den bør finansieres eller tas hensyn til.
  • Teoretisk rammeverk. Et forhold mellom det teoretiske innholdet og trinnene i undersøkelsen, med detaljering av aksene som den skal baseres på, de teoretiske kildene den vil trekke til og hvorfor.
  • mål. Her vil den generelle målsettingen for etterforskningen, dens primære og sentrale rolle, og deretter også de spesifikke målsettingene, det vil si sekundære, knyttet til hvert trinn av etterforskningen forklares.
  • Metodisk rammeverk. En liste over prosedyrene og praktiske trinn som skal følges under undersøkelsen, forsynt med forklaringer angående selve prosedyrene: hvorfor velge en type eksperiment fremfor en annen, detaljer en rute arbeid, et budsjettforhold osv.
  • Bibliografiske referanser. Den beskriver det bibliografiske innholdet som ble konsultert, om det ga siteringer og tekster nøkkel, eller at det kun tjente til å skape en referanseramme til etterforskningen.

Trinn for å utvikle et forskningsprosjekt

Grovt sett bør trinnene for å utvikle et prosjekt være:

  • Definer temaet. Det kan ikke begynne å undersøkes uten å ha i det minste noen koordinater angående hva det er som interesserer oss og hvorfor. På dette tidspunktet kommer personlige lidenskaper inn.
  • Lag en bibliografisk Achaean. Gjennomgå alt som er sagt om emnet, hovedforfatterne, kompiler materiale, avgrens kildene du vil gå til og gi dem en første lesning.
  • Definer målene. Når du vet hva som blir sagt om det, kan du velge din egen vei, en rekke spørsmål som utløser etterforskningen.
  • Definer metoden. Det refererer til å velge hvilke forfattere man skal jobbe med, på hvilken måte, med hvilke eksperimenter, hvilken type forskning man skal utføre osv.
  • Forbered rapporten. Skriv delene av prosjektet og sjekk at de uttrykker de ønskede synspunktene.

Eksempel på forskningsprosjekt

  • Foreløpig tittel på etterforskningen

Tiggerskikkelsen i fransk litteratur fra 1800-tallet

  • Problemstilling

Fransk litteratur fra det nittende århundre er arving til Illustrasjon og holder seg derfor til den realistiske skolen, og prøver å reflektere problemene i den virkelige og hverdagslige verden. I denne sammenhengen fremstår tiggeren som en skikkelse frigjort fra sosialt press og i stand til å dømme, der tenkte samme av forfatteren.

  • Bakgrunn

I de fleste tilnærminger til litterær realisme rettes oppmerksomheten mot figuren til de sosiale utstøtte: tiggere og prostituerte. Dette er hva kritikeren Pinkster gjør i sin bok om Baudelaires dikt dedikert til fattigdom, blant andre kritikere av interesse.

  • Berettigelse

Å forstå sammenhengen mellom tiggeren og den franske forfatteren fra 1800-tallet vil gi oss ledetråder angående historien til forestillingen om "forfatter" i Vesten og dens inntreden i krise på begynnelsen av 1900-tallet, noe som kan forklare fremveksten av avanten. -garde, blant dem surrealisme, født i samme Frankrike.

  • Teoretisk rammeverk

Verket til Pinkster et. al., samt bøkerTiggeren som en universell arketype(Fourier, 2007) og verkene til Charles Baudelaire, Jean Barnaby Amé og Alphonse Allais, som vil være vårt studiekorpus.

  • mål

- Kursmål: Å verifisere den diskursive betydningen av tiggerens karakter hos tre franske forfattere på 1800-tallet.

– Spesifikke mål:

a.- Demonstrere gjentakelsen av tiggerfiguren.

b.- Gjennomgå talen som ble lagt i munnen på tiggeren under hensyntagen til datidens politiske kontekst.

c.- Sjekk hva som ble funnet med meningene uttrykt av forfatterne.

  • Metodisk rammeverk

Arbeidene vil bli lest og funnene vil bli kritisk sammenstilt. Deretter vil det bli skrevet en forklarende monografi.

  • Bibliografi

- Pinkster, E..Fransk litteratur fra 1800-tallet.

- Fourier, M..Tiggeren som en universell arketype.

!-- GDPR -->