• Hva er en oppløsning?
• Oppløsning og løsning
• Komponenter i en løsning
• Egenskaper til en løsning
• Eksempler på løsninger

Vi forklarer hva løsninger er og hvordan de er klassifisert, deres egenskaper og noen eksempler. Forskjellen mellom løsning og oppløsning.

Når oppløsning skjer, kan det oppløste stoffet ikke skilles fra løsningsmidlet.

Hva er en oppløsning?

En oppløsning er en homogen blanding består av to eller flere rene stoffer De reagerer ikke kjemisk med hverandre. Ett av disse stoffene er løsningsmidlet og det andre (eller de andre) er det løste stoffet. Skillet mellom oppløst stoff og løsemiddel Det er litt vilkårlig, men generelt tas det oppløste stoffet som den komponenten som er i mindre mengde og løsningsmidlet som den komponenten som er i større mengde i løsningen.

Når en løsning dannes, blir det oppløste stoffet (minoriteten) en del av løsningsmidlet (majoriteten) i løsningen, og modifiserer dermed de fysiske egenskapene til hver ren komponent separat, som f.eks. Kokepunkt eller frysing, men uten å endre de kjemiske egenskapene til hver.

Resultatet som oppnås, avhenger faktisk i stor grad av konsentrasjonen av oppløst stoff og spesielt av koeffisienten på løselighet (nødvendig mengde av et stoff for å mette en viss mengde løsemiddel) i løsemidlet (noen stoffer løses bedre opp i andre).

Løsninger er klassifisert iht Aggregeringstilstand av dens komponenter, i:

• Når oppløst stoff og løsningsmiddel er faste. Solide løsninger i fast. De legeringer er et eksempel på denne typen oppløsning. For eksempel: bronse er en legering av kobber (Cu) og tinn (Sn).
• Når det oppløste stoffet er et fast stoff og løsningsmidlet er en væske. Fast-i-væske løsninger. De er sannsynligvis de mest brukte i alle grener av kjemi og andre gjenstander. For eksempel: en løsning av vann med salt.
• Når det oppløste stoffet er et fast stoff og løsningsmidlet er en gass. Fast i gassløsninger. For eksempel: pulveret oppløst i luft.
• Når det oppløste stoffet er en væske og løsningsmidlet er et fast stoff. Løsninger av væske i fast stoff. For eksempel: amalgamer er en løsning av flytende kvikksølv og fast sølv, eller kvikksølv og andre metaller.
• Når det oppløste stoffet er en væske og løsningsmidlet er en væske. Væske-i-væske løsninger. De er også mye brukt innen alle områder innen kjemi, medisin og industri generelt. For eksempel en løsning av etanol i vann.
• Når det oppløste stoffet er en væske og løsningsmidlet er en gass. Løsninger av væske i gass. For eksempel: luft eller annen fuktig gass.
• Når det oppløste stoffet er en gass og løsningsmidlet er et fast stoff. Oppløsning av en gass i et fast stoff. For eksempel: oppløsning av hydrogen i noen metaller.
• Når det oppløste stoffet er en gass og løsningsmidlet er en væske. Oppløsning av en gass i væske. For eksempel: oksygen oppløst i vann, som lar fisken puste.
• Når det oppløste stoffet er en gass og løsningsmidlet er en gass. Oppløsning av en gass i gass. For eksempel ham naturgass er en gassløsning av metan, etan, propan, butan, karbondioksid og andre gasser i små proporsjoner.

Oppløsning og løsning

For alle praktiske formål er begrepene oppløsning og løsning synonymer. De refererer begge til Homogene blandinger, selv om begrepet oppløsning i mange anledninger har en tendens til å bli brukt mer om blandinger der løsningsmidlet er en væske, hvor det oppløste stoffet kan være flytende, fast eller gassformet.

Begrepet løsning, på den annen side, brukes mest når både løsningsmidlet og det løste stoffet er flytende. På samme måte brukes begge begrepene om hverandre i kjemi.

Komponenter i en løsning

Varmt vann er løsningsmidlet du trenger for å lage kaffe.

Løsningene har to forskjellige komponenter:

• Løsemiddel Løsningsmidlet er stoffet som det oppløste stoffet løses opp i, det er generelt det mest dominerende. Det er også kjent som et løsningsmiddel, dispergeringsmiddel eller dispersjonsmedium.
• Oppløst stoff (s). I dette tilfellet snakker vi om substans som løses opp av løsningsmidlet. Den samme løsningen kan ha mer enn ett oppløst stoff oppløst i samme løsningsmiddel. Det oppløste stoffet finnes i mindre mengde enn løsningsmidlet.

Egenskaper til en løsning

Komponentene i en løsning kan ikke gjenkjennes med det blotte øye. De kan heller ikke skilles av sentrifugering, ingen filtrering, men ved fraksjonerte metoder for faseseparasjon, som f.eks fordampning, den destillasjon bølge krystallisering.

Dette er fordi det er en homogen blanding, der det ikke er noen kjemiske reaksjoner, men et annet resultat oppnås i utseende og fysiske egenskaper enn dens stoffer forgjengere.

Deres fysiske oppførsel er forskjellig fra deres separate komponenter, men tvert imot lar de de kjemiske egenskapene til hver enkelt være uendret.

Som i andre blandinger kan vi også oppnå forskjellige typer løsninger (og med dem forskjellig oppførsel) gjennom den endelige konsentrasjonen av det oppløste stoffet i løsningsmidlet, og dermed kunne snakke om:

• Fortynnede løsninger. Lite oppløst stoff i samme mengde løsemiddel.
• Konsentrerte løsninger. Rikelig med oppløst stoff i samme mengde løsemiddel.
• Mettede løsninger. De oppnår likevekt mellom løst stoff og løsningsmiddel, uten å kunne tilsette mer løst stoff, i det minste under visse gitte forhold. temperatur Y Press.
• Overmettede løsninger. De er løsninger som inneholder mer oppløst stoff enn den mettede løsningen ville ha ved en viss temperatur og trykk. Hvis temperaturen på en mettet løsning økes, er det mulig å tilsette mer løst stoff, men hvis det får avkjøles sakte, kan det forvandles til en overmettet løsning.

Eksempler på løsninger

Stål er karbon oppløst i jern.

Eksempler på løsninger er:

• Sukker oppløst i Vann.
• Salt oppløst i vann.
• Sand oppløst i vann.
• Alkohol oppløst i vann.
• Eddik oppløst i vann.
• Karbondioksid oppløst i vann.
• Svoveldioksid oppløst i vann.
• Hydrogen oppløst i platina.
• Gull oppløst i kvikksølv.
• Karbon oppløst i jern (stål).
• Sink oppløst i tinn.
• Vanndamp oppløst i luften.
• Sublimert jod oppløst i nitrogen.